Skal du på skitur i gjenblåste fjelløyper, eller gli innover hvite vidder utenfor løypenettet, er det fjellski som gjelder. Med fjellski kan skisesongen vare lenge, og du står friere til hvor skituren kan gå.
Innenfor kategorien fjellski finnes det et mangfold av modeller med ulike spissegenskaper. Vi har testet over 50 skipar, med og uten stålkant og med ulike fell-systemer. Her er vår guide til valg av fjellski.
De forskjellige typene fjellski
Smale fjellski: For turer i marka
Les mer om smale fjellski
De letteste fjellskiene kalles gjerne markaski eller turski. De egner seg best på fast underlag, i oppkjørte skiløyper eller skuterspor.
Midtbredde er 44-50 mm, med lite innsving.
De kan bli for tynne ved skiturer i dyp snø eller til skikjøring, ettersom de er smale og har mindre bæreevne enn bredere fjellski.
Marka-ski eller smale fjellski nært langrennsski, men har gjerne stålkanter i hele eller deler av lengden.
De bredeste fjellskiene: Når flyt og svingeegenskaper teller mest
Les mer om brede fjellski
Brede fjellski kan minne litt om rando-ski. Her er bæreevne, sving- og kjøreegenskaper prioritert.
Brede fjellski har et begrenset spenn og mer innsving, altså bredere tupp og bakski. Noen av modellene i denne kategorien har rocker- og taper-design:
Rocker vil si at hele eller deler av skien har en bøy/oppsving som gjør at de flyter mer i snøen, mens taper innebærer at det bredeste punktet – som vanligvis er i framskien ute ved tuppen – er trukket mer inn mot midten av skien.
Rocker og taper øker bæreevne og kjøreegenskaper. Det vil gå på bekostning av gå-egenskaper. Nedprioritert smørespenn gjør det vanskeligere å få feste, og feller er mest aktuelt.
Brede fjellski egner seg særlig for turer i kuperte fjellområder, som ofte kjennetegner fjellområdene på Vestlandet og i Nord-Norge.
Hvilke binding passer på brede fjellski?
Både 75 mm-bindinger og Xplore er aktuelle for brede fjellski.
I denne episoden av Fjellskiskolen skal vi skal snakke om langturer og pulk. Da er det vel få som har mer erfaring å rutte med enn eventyreren Aleksander Gamme?
Fjellski uten stålkant
Les mer om fjellski uten stålkant
Fjellski uten stålkant er først og fremst aktuelt for hundeeiere og jegere for å unngå skade på hundepoter. Uten stålkanter forsvinner mye av stødigheten i skien. Men det vil fortsatt være ski som gjør det mulig å manøvrere gjennom snøen for å nærme deg byttet.
Vinterjegere går ofte med sekk. God bæreevne og håndterbare ski i kupert terreng og varierende snø er å foretrekke.
Smørefrie ski med skjellmønster/fiskebeinsmønster i sålen er ikke ettertraktet av langrennsfolk, men på fjellski kan det ha sine fordeler:
Fjellski med smørefri såle krever lite vedlikehold/rens. Festet er ikke like sikkert som på ski med feller. Skiene glir litt dårligere enn ski uten skjellmønster, men kan være et kompromiss for turer som ellers ville vært umulig.
Fjellski er lettere enn slalåmski og tyngre enn langrennsski. Stålkanter gir mer stabilitet i skien i ulike snøforhold.
Mens slalåm- og toppturski har bindinger hvor du fester hælen for å komme i kjøremodus, er hælen fri på fjellski. Det krever mer teknikk og skiferdigheter nedover, eller slakere nedstigning.
• Lette, smale fjellski har 44-50 mm midtbredde, og stålkant i hele eller 3/4 av lengden.
• Fjellski med 50-60 mm midtbredde gir mer bæreevne. De mest allsidige fjellskiene finnes i denne kategorien. Noen har mer retningsorienterte spissegenskaper, mens andre har mer innsving og bæreevne som kommer godt med utenfor etablerte løyper.
• Brede fjellski med 60-80 mm midtbredde har har god bæreevne og gir mer flyt og stabilitet i dyp snø og ujevnt underlag.
Hvilket terreng og bruksområde du oppsøker mest, vil bety mest for hva slags ski som kan passe deg best:
Skal du gå mest i kvista skiløyper i fjellterreng og er opptatt av gåegenskaper?
Er du ute etter en leken fjellski som er lett å svinge med?
Eller trenger du fjellski uten stålkant fordi du har hund?
Vis mer
DAGER SOM DETTE: Fjellski er et ypperlig framkomstmiddel vinterstid, her på Sognefjellet. Foto: Gunhild Aa. Soldal
Fjellski vs. toppturski
Fjellski er laget for det vi gjerne ser på som den opprinnelige bruken av ski, nemlig å ta seg frem i snødekt terreng, i upreparert snø av alle slag og i spor av ulik kvalitet.
Selv om noen av fjellskiene kan minne om randoski, vil de ikke ha like gode kjøreegenskaper. Randoski har techbinding hvor du fester helen som på en slalåmski, mens helen er løs på fjellski, som ved en langrennsbinding.
Mange forbinder fjellski med noe som hører fjell, vidde og polområder til. Men det er fullt mulig å få flotte fjellskiopplevelser uten å reise langt etter dem.
Spenn, eller kammerhøyde, forteller noe om stivheten i skien og hvor mye kraft som må til for å presse sålen helt ned mot bakken.
Ski med høy spennkurve er stive, retningsstabile og raskere. Har du en altfor stiv ski, vil stålkanten kunne hugge mer på krevende føre. Det kan være vanskelig å få feste og få kontroll.
Fjellski med lavt spenn er mykere. En myk framski og noe rocker i tuppen gjør dem mer kjørevennlige. Har du en altfor myk ski, vil den kunne subbe og bli treg å føre framover.
En ski kan fortsatt være vridningsstiv (torsjonsstiv), selv om spennet er lavt.
Feste på fjellski
Fjellski kommer med ulike festesystemer. Mange fjellski har smøresone, som på langrennsski.
Noen har i tillegg avtakbare feller i festesonen/smøresonen. Dermed er det enkelt å justere ut fra tur og føre.
Feller til fjellski selger som tilleggsutstyr, hver produsent har gjerne sin løsning. Altså kan du ikke bruke Åsnes-feller på Fischer-ski, for eksempel.
Noen fjellski har integrert fell i smøresonen, som på felleski.
KORTFELLER: Avtakbare feller gir valgfrihet, og er ofte en god løsning på fjellski. Foto: Gunhild Aa. Soldal
CROWN-MØNSTER: Smørefrie ski er et kompromiss som gir noe feste og noe glid. Foto: Sigurd Ekeli Grimsby
Fjellskiskoene er gjerne en investering du ikke gjør hvert år. I beste fall kan du ha glede av dem lenge. Vi har samlet noen tips for deg som trenger nye fjellskisko, enten du vil kjøpe nytt eller brukt.
Slik tester Utemagasinet fjellski
Fjellskiene er testet over tid på nysnø, skareføre og vårsløsj.
Fjellskiene er vurdert på gåegenskaper og kjøreegenskaper i og utenfor faste løyper.
Skiene er veid og målt av oss. Spennmålinger er siden 2022 gjort i samarbeid med Braa Sport.
Å sove ute vinterstid er noe av det beste som finnes! Ingen mygg, god tilgang til vann (smeltet snø) og lite granbar og jord å dra inn i teltet. Likevel er det noen tips som vil ta opplevelsen til nye høyder.
Alle våre tester av fjellski
Allerede abonnent?
Bestill abonnement og få tilgang til artikkelen.
Alle abonnement gir full tilgang til hele vårt digitale univers. Det inkluderer UTE,
Terrengsykkel, Fri Flyt, Klatring, Landevei og Jeger sine nettsider og e-magasin.
12 måneder
Digital tilgang til 6 nettsider
8 utgaver av Fri Flyt Magasin
99,-
per måned
3 måneder
Digital tilgang til 6 nettsider
2 utgaver av Fri Flyt Magasin
119,-
per måned
1 måned
Digital tilgang til 6 nettsider
Papirutgaver av Fri Flyt
139,-
per måned
Abonnementet fornyes automatisk etter bindingstiden. Si opp når du vil, men senest før perioden utløper.
Utemagasinet.no er friluftsfolkets nettsted. Gjennom grundige utstyrstester, turreportasjer, og intervjuer med aktuelle friluftsprofiler får du inspirasjon og tips til dine egne turer.
