Skal du på skitur i gjenblåste fjelløyper, eller gli innover hvite vidder uten spor, så er det fjellski som gjelder.
Innenfor kategorien fjellski finnes det forskjellige modeller med ulike spissegenskaper. Vi har testet over 50 par fjellski. Her er vår guide til valg av fjellski.
VINTERVAKKERT: Nordisk vinterterreng egner seg svært godt for fjellski. Her fra Sylan, et fjellområde i grensetraktene mellom Trøndelag og Jämtland. Foto: Ina Neese
Hva er fjellski?
Fjellski er tyngre og stødige og tyngre enn langrennsski. De har gjerne stålkanter, som gjør det enklere å å meste ulike snøforhold.
Mens rando-ski har bindinger hvor du fester hælen for å komme i kjøremodus (som på slalåmski), så er hælen fri på fjellski. Det krever litt mer teknikk og skiferdigheter nedover.
• Lette, smale fjellski har 44-50 mm midtbredde, og har stålkanter i hele eller 3/4 av lengden.
• Fjellski med 50-60 mm midtbredde gir mer bæreevne, som kommer godt med i gjenblåste løyper eller i upreparert snø. Det varierer litt hvor retningsstabile og svingvillige de er. De mest allsidige fjellskiene finnes i denne kategorien.
• Brede fjellski med 60-80 mm midtbredde har har god bæreevne og gir mer flyt og stabilitet i utfordrende vinterterreng, med dyp snø og ujevnt underlag.
Hvilket terreng og bruksområde du oppsøker mest, vil bety mest for hva slags ski som kan passe deg best:
Skal du gå mest i kvista skiløyper i fjellterreng og er opptatt av gåegenskaper?
Vil du på skikkelig langtur med pulk?
Er du ute etter en leken fjellski som er lett å svinge med?
Eller trenger du kanskje fjellski uten stålkant fordi du alltid er på tur med hund?
DAGER SOM DETTE: Fjellski er et ypperlig framkomstmiddel vinterstid, her på Sognefjellet. Foto: Gunhild Aa. Soldal
Forskjellige typer fjellski
Lette fjellski: For turer i marka
Les mer om lette fjellski
De letteste fjellskiene kalles også turski eller markaski. De egner seg best på fast underlag, til dagsturer i lett og flatt terreng, i oppkjørte skiløyper eller tråkka spr.
De egner seg mindre til skiturer i krevende terreng eller mye og dyp snø, ettersom de er smale og har mindre bæreevne enn bredere ski.
Lette fjellski er det nærmeste du kommer en langrennsski, men som fortsatt er en fjellski med stålkant.
Allsidige fjellski egner seg til turer i slakt, lettkupert terreng og enkle toppturer.
Allsidigheten går en del ut over spissegenskapene, men kan være et godt kompromiss for både korte og lange fjellskiturer, enten det er snakk om nordisk vinterterreng, eller i polare strøk.
Fjellskiene i denne kategorien vil være for brede til å passe nedi klassisk langrennsspor, men egne seg i typiske skuterløyper og kvista skiløyper i høyfjellet.
BINDINGER: BC i hovedsak, men også 75 mm eller Xplore
De bredeste fjellskiene: Når flyt og svingeegenskaper teller mest
Les mer om brede fjellski
Brede fjellski kan minne om lette rando-ski. Her er bæreevne, sving- og kjøreegenskaper prioritert.
Brede fjellski har et begrenset spenn, men til gjengjeld innsving, bredere tupp og bakende. Noen av modellene i denne kategorien har rocker- og taper-design:
Rocker vil si at hele eller deler av skien har en bøy/oppsving som gjør at de flyter mer i snøen, mens taper innebærer at det bredeste punktet, som vanligvis er i framskien ute ved tuppen, er trukket mer inn mot midten av skien.
Rocker og taper øker bæreevne og kjøreegenskaper. Det vil gå på bekostning av gå-egenskaper. Nedprioritert smørespenn gjør det vanskeligere å få feste, og feller er mest aktuelt på denne typen ski.
Brede fjellski egner seg spesielt godt for turer i kuperte fjellområder, som ofte kjennetegner fjellområdene på Vestlandet og i Nord-Norge.
Hvilke binding passer på brede fjellski?
Både 75 mm-bindinger og Xplore er aktuelle for brede fjellski.
Fjellski egnet for langtur er de klassiske, smale og stive skiene.
Fjellski for langtur har lite innsving, noe som gjør dem retningsstabile. Det gjør at disse skiene er mindre manøvrerbare og best egnet for flatt og moderat terreng.
De har et spenn som går gjennom hele skien (til sammenligning er spennet på klassiske langrennsski kun i smøresonen).
De har bedre bæreevne enn de lettere fjellskiene, og kan egne seg til viddekryssinger.
I denne episoden av Fjellskiskolen skal vi skal snakke om langturer og pulk. Da er det vel få som har mer erfaring å rutte med enn eventyreren Aleksander Gamme?
Fjellski uten stålkant
Les mer om fjellski uten stålkant
Fjellski uten stålkant er først og fremst for å unngå skade på hundepoter. Dermed forsvinner litt av stødigheten som ligger i fjellskien. Men fortsatt er det ski som gjør det mulig å manøvrere gjennom snøen for å nærme deg byttet.
Vinterjegere går ofte med sekk. God bæreevne og håndterbare ski i kupert terreng og varierende snø er å foretrekke.
Smørefrie ski med skjellmønster/fiskebeinsmønster i sålen er ikke ettertraktet av langrennsfolk, men på fjellski kan det ha sine fordeler:
Fjellski med smørefri såle krever lite vedlikehold/rens. Festet er ikke like sikkert som på ski med feller. Skiene glir litt dårligere enn ski uten skjellmønster, men kan være et kompromiss for turer som ellers ville vært umulig.
Spenn, eller kammerhøyde, sier noe om stivheten i skien og hvor mye kraft som må til for å presse sålen helt ned mot bakken.
Ski med høy spennkurve er stive, mer retningsstabile og raskere. Har du en altfor stiv ski, vil stålkanten kunne hugge mer på krevende føre. Det kan være vanskelig å få feste.
Fjellski med lite spenn, lav spennkurve, er mykere. Kanskje en mykere framski og noe rocker i framtuppen, som gjør dem mer kjørevennlige.
Skien kan fortsatt være vridningsstiv (torsjonsstiv), selv om spennet er lavt.
Feste på fjellski
Dagens fjellski har gjerne løsninger for avtakbare feller i festesonen/smøresonen.
Feller til fjellski selger som tilleggsutstyr, hver produsent har gjerne sin løsning. Du kan dermed ikke bruke Åsnes-feller på Fischer-ski, for eksempel. Alternativt kan du bruke festevoks og klister.
KORTFELLER: Avtakbare feller gir valgfrihet, og er ofte en god løsning på fjellski. Foto: Gunhild Aa. Soldal
Fjellskiskoene er gjerne en investering du ikke gjør hvert år. I beste fall kan du ha glede av dem lenge. Vi har samlet noen tips for deg som trenger nye fjellskisko, enten du vil kjøpe nytt eller brukt.
Fjellski vs. topptur- og randoneeski
Fjellski er laget for det vi gjerne ser på som den opprinnelige bruken av ski, å ta seg frem i snødekket terreng, både opp og ned, i upreparert snø av alle slag og i spor av ulik kvalitet.
Selv om noen av dem nærmer seg de spesialiserte toppturmodellene, vil ikke fjellskiene ha like gode kjøreegenskaper og mens randoski har techbinding hvor du fester helen som på en slalåmski, så er helen løs på fjellski.
Skredekspert Kjetil Brattlien forklarer hvordan du kan gjøre fjellskiturene dine 100 prosent skredtrygge.
Allerede abonnent?
Bestill abonnement og få tilgang til artikkelen.
Alle abonnement gir full tilgang til hele vårt digitale univers. Det inkluderer UTE,
Terrengsykkel, Fri Flyt, Klatring, Landevei og Jeger sine nettsider, app og e-magasin.
1 måned
Digital tilgang til 6 nettsider
Papirutgaver av Fri Flyt
3 måneder
Digital tilgang til 6 nettsider
2 utgaver av Fri Flyt Magasin
12 måneder
50%
rabatt
Digital tilgang til 6 nettsider
8 utgaver av Fri Flyt Magasin
Betal smartere med Klarna.
Abonnementet fornyes automatisk etter bindingstiden. Si opp når du vil, men senest før perioden utløper.
Utemagasinet.no er friluftsfolkets nettsted. Gjennom grundige utstyrstester, turreportasjer, og intervjuer med aktuelle friluftsprofiler får du inspirasjon og tips til dine egne turer.
