Jeg har vært på utallige fisketurer, og har fått mine fisker, men aldri har jeg opplevd noe
lignende som på denne turen. Hvorfor treffer man en gang i mellom et vanvittig godt bett?
RØYEBETT: Det viste seg å være lurt å pakke fluestanga med denne gangen.
Lesetid: 7 minutter
Værmeldingen før turen viste lovende takter, det lå nemlig an til et værskifte. Da bør man kjenne sin besøkelsestid i jakten på drømmefisken. Jeg må likevel innrømme at det var fristende å trekke seg fra den seks timer lange marsjen som lå foran meg, men drømmen om storrøya var heldigvis større.
Det var en seig etappe innover høyfjellet. Jeg skimtet horisonten i det fjerne, vel vitende om at den skulle jeg forbi. Men, med ett skritt av gangen lå plutselig fjellvannet innenfor rekkevidde. Et stort fjellrypekull var velkomsten på vei ned mot vannkanten. Lite visste jeg om hva som lå foran meg av opplevelser de neste timene.
De første kastene
I rutine ble teltet slått opp først- denne gangen på stranda ved vannet, da det var en del kjerr og kratt nært vannet. I ettertid angret jeg på det, der er dårlig med pluggfeste i sanden, som gjør det slitsomt å holde teltet oppe når vinden etterhvert meldte sin ankomst. Vel, uansett: rett etter oppsettet, satte jeg meg ned og slukte en kald boks med coca-cola. Sukkerbrus er det eneste som gjelder på slike dager.
Forventningene til fisket var store, men jeg hadde ikke i min villeste fantasi trodd det skulle bli en sånn kveld som det ble. Både haspel- og fluestanga var med for en gangs skyld. En sjelden kombo jeg har med meg til fjells, av en eller annen grunn. Slukstanga ble satt opp først og rigget med en rød og svart 12 grams atomsild. Ved vannkanten strakk sandbunnen seg et stykke ut før den brått møtte dypt vann, og akkurat i marbakken har jeg alltid troen.
Sluken ble kastet langt forbi denne kanten, og spenningen var stor. På de første kastene skjedde det ingenting. Jeg gikk langs stranda et par hundre meter, og kom til et bekkeinnløp som virket spennende. Jeg kastet på tvers over strømmen litt ut i vannet, og det var fast fisk allerede på første kast. Ei flott røye på 6-7 hekto kommer på land. På de neste 10 kastene skjedde det omtrent det samme: 5 fisker landet mellom fem hekto og kiloen.
Storrøya er bitevillig
Så blir det litt stille. Jeg bytter krok, og tenker at en rød spinner kanskje vekker jaktinstinktet igjen. Og det tar ikke mange kastene før det hogger til på nytt. I tilslaget kjenner jeg at dette er en stor fisk. Det var tyngde og den gikk rett på et langt utras. Den kjemper godt, men kommer til slutt til strandkanten og blir liggende. Ei nydelig røye i 2-kilosklassen.
Så slår det meg at jeg burde prøve fluestanga. Småløpende tilbake til teltet, fikk jeg satt den opp og knytt på en rosa liten flue. Tilbake med elveoset ser jeg at det vaker stor fisk. I raskt tempo blir snøret dratt av snella og første kastet feies utover. Etter noen få inntrekk, så ser jeg det vaker mot snøret, fisken bommet på flua.
Nok et kast går ut mens adrenalinet melder sin ankomst. Tiden står stille. Alt som gjelder nå er å følge med i vannskorpen. På nytt kommer fisken opp og prøver å ta flua, men den bommer nok en gang. Et par kast til går uten at det skjer noe. Så smeller det. På rykkvis inntrekk blir det bråstopp, og jeg løfter stanga. Dette er storfisk! Den raser ut og tømmer snella to ganger. En skikkelig fighter. Samtidig som jeg kjører fisken, vaker det stor fisk flere steder. Ingen tvil om at jeg står midt opp i drømmefisket.
Til slutt får jeg sveiva den inn på grunt vann, og jeg får stranda den. Målebåndet viste 61 cm, og i mangel på vekt, ble den anslått med hjelp av NJFF-appen til å være et sted mellom 2 og 2,3 kg. Den var utrolig bred over ryggen og med et nærmest spekklag i kjøttet, er det liten tvil om at fisken i dette vannet lever godt. Aldri har jeg sett så mye fett på villfisk som her.
Hvorfor biter fisken i perioder?
Dette spørsmålet har hver og en fisker spurt seg selv og andre om gjennom alle tider- i lykke og frustrasjon. Det finnes mange konspirasjoner, og det er nok et evigvarende samtaleemne. Men, så er jo også det noe som gjør fiskingen så spennende; at man aldri helt vet for sikkert, uansett hva man har erfart tidligere.
Denne gangen har jeg fundert over hva som kunne være årsaken til at jeg opplevde sjeldent godt fiske. Det mest åpenbare er værendringen: Av en eller annen grunn liker fisken ofte et værskifte. Jeg kom inn til vannet akkurat i det regnet og vinden hadde gitt seg, og bedre vær var i vente. Men hvorfor bryr fisken seg om det?
Det er naturlig å tenke at endringer i trykk, fra lavtrykk til høytrykk og omvendt, er det som påvirker fisken mest under overflaten. Kanskje skjer det en endring som “vekker” fisken, eller om det er spesielle byttedyr som er mer i bevegelse under disse forholdene, som da gjør det enklere for fisken å finne føde.
På overflaten kan det skje klekkinger i gitte værvinduer, som også kan spille inn hos fisken. Denne gangen så jeg ingen klekkinger eller insekter, men jeg var der akkurat i det været endret seg. Kanskje er det alt som skal til?
Drømmefisket fortsetter
I lykkerus går de neste kastene, og igjen blir det motstand i enden av snøret. Og fisken går rett ut på dypt vann, der den slår noen runder med hodet som gjør at det rykker godt i stanga. Den forblir på kroken, og etter en lang kamp kommer også denne inn for landing. Omtrent samme størrelse som forrige, anslått litt over 2 kg. Den får friheten tilbake.
Etter den ble det mistet et par fine fisker før det var på tide å ordne middag. Jeg ble sittende i stolen uten å helt skjønne hva som hadde skjedd. Jeg tok meg tid til å fordøye opplevelsen, og trasket så bort til samme sted en gang til, før det ble for sent på kvelden. Noen kast med slukstanga først uten resultat, men et par storrøyer fulgte sluken helt inn til land.
Jeg byttet til fluestanga, og satt på en stor March Brown, da det var blitt noe skjømt. Noen kast senere så sier det pang igjen. Snella tømmes for snøre og jeg skjønner at det er enda en stor fisk. Som med de andre storingene, kommer også denne helt inn til strandkanten helt utkjørt etter en helt rå kamp. Med hodet akkurat på sanden løper jeg ned de få meterne og får sikret storfangsten. Flua satt helt ned i svelget, og det var en fisk på 61 cm. Det virket som at de var støpt i samme formen, alle disse storrøyene.
Flua blir på nytt lagt i omtrent samme område, og med det samme inntrekket, biter det på nytt. Dette var intet unntak, og virket å være i samme kaliber. Den kjemper for livet, men flua satt godt også denne gangen. Nok en fisk på 60 cm strandes i vannkanten. Drømmefisket virker ingen ende å ta, og jeg kjenner at bekymringene for å klare å bære med meg all fisken hjem kommer snikende.
Minst 10-12 kg sløyd røye skal bæres ned over fjellet. Og med en slik kvalitet fra øverste klasse, var jeg klar for en tung bør. Om så jeg måtte krype hjem.
Skumringen var her og det ble stille. Fangsten fra den elleville kvelden ble sløyd og lagt i en stor blank plastpose, plassert i den kalde bekken som rant rett forbi teltet. Jeg lå nok med et øye åpent for å være obs på rev og fugl, men jeg hadde ikke annet valg enn å ta risikoen. Morgenen etter var heldigvis fisken der den lå kvelden før.
Plutselig svart hav
Dagen etter var det godt vær, men mye vind. Det var bare å glemme å kaste med fluestanga. Etter en god frokost med rundstykker på gassbrenneren og en god kopp kaffe, gikk jeg naturligvis bort til samme sted og tok noen kast. Jeg var spent på hvordan fisket ville bli denne dagen. Men røyebett er sjelden langvarig- for nå var det helt dødt. Ikke et eneste napp, heller ikke en eneste følgefisk gjennom hele dagen. Vannet som nærmest kokte over av fisk i går, virket nå fisketomt. Fascinerende hvordan dette fjellfisket kan være.
Det ble tidlig kveld da vinden aldri helt ga seg, og jeg bestemte meg for å stå tidlig opp og starte hjemmarsjen før varmen økte på utover dagen. Det gjelder å gjøre det man kan for å ta vare på fangsten, og holde den så kjølig som mulig. Hjemturen var lang, og sekken var så tung som jeg fryktet. Men jeg slapp heldigvis å krype...
Markus har fisket hele livet og fikk tidlig lidenskapen for fiske. Han er mest opptatt av isfiske etter røye, og har dratt røye på over 5 kg. Han jakter fortsatt etter ørret i samme vektklasse, og har hatt mange tusen kast med haspelstang.
Det er sommer og høytid for å fiske. Vi røper de beste fisketipsene, og tar deg gjennom de viktigste punktene slik at du lykkes med din neste fisketur.
Allerede abonnent?
Bestill abonnement og få tilgang til artikkelen.
Alle abonnement gir full tilgang til hele vårt digitale univers. Det inkluderer UTE,
Terrengsykkel, Fri Flyt, Klatring, Landevei og Jeger sine nettsider, app og e-magasin.
1 måned
Digital tilgang til 6 nettsider
Papirutgaver av Fri Flyt
3 måneder
Digital tilgang til 6 nettsider
2 utgaver av Fri Flyt Magasin
12 måneder
50%
rabatt
Digital tilgang til 6 nettsider
8 utgaver av Fri Flyt Magasin
Betal smartere med Klarna.
Abonnementet fornyes automatisk etter bindingstiden. Si opp når du vil, men senest før perioden utløper.
Utemagasinet.no er friluftsfolkets nettsted. Gjennom grundige utstyrstester, turreportasjer, og intervjuer med aktuelle friluftsprofiler får du inspirasjon og tips til dine egne turer.