Friluftsloven fra 1957 sikrer retten til fri ferdsel i utmark, men har naturligvis siden den gang hatt små og store justeringer.
I forskrift om brannforebygging ble det i 2015 gjort en endring i teksten om bålbrenning som tredde i kraft 01.01.2016. Dette var tydeligvis uklart, og en ny justering ble gjort gjeldende fra 12.06.2020. I paragraf 3 står det:
Det er i tidsrommet 15. april til 15. september forbudt å gjøre opp ild eller behandle brannfarlige gjenstander i eller i nærheten av skog og annen utmark. Det er likevel tillatt å gjøre opp ild når:
a) kommunen har gitt tillatelse, eller
b) kommunestyret selv gjennom lokal forskrift har tillatt dette fordi lokale forhold tilsier det, eller
c) det er åpenbart at brann ikke kan oppstå.
I overgang fra gammel til ny lovtekst skjedde det en endring fra at bålforbudet gjaldt spesifikt i skog og mark til også å gjelde annen utmark.
Brannetatene i Norge med god hjelp fra media spredde da raskt denne endringen og forkynte at det i sommerperioden var et generelt bålforbud.
Trusselen videre er også at ved overtredelse av aktsomhetsplikten eller det generelle bålforbudet kan dette straffes med bot eller fengsel.
Ola og Kari Nordmann har nok oppfattet dette som et totalforbud, noe som også kanskje var hensikten fra brannetaten? Brannetatene støtter seg videre på Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) som gir råd og veiledning om blant annet bruk av bål. DSB skriver også at 9 av 10 skogbranner er menneskeskapte selv om det bare er noen få branner politiet konkret har kunnet fastslå brannårsak i.
FYR OG FLAMME: Bålet varmer og samler oss. Foto: Espen Hermans
UTE-KJØKKEN: Fullt mulig å få sprø pizzabunn på en sjusteinsovn. Foto: Odd Lennart Vikene‹Slik som denne utviklingen har gått, frarøver dette for mange muligheten til å utføre et tradisjonelt friluftsliv der bålet har hatt en sentral posisjon.»
Vi har selv familie og barn, og har hatt mange fine opplevelser på tur i natur der et lite «kaffebål» har bidratt til både aktivitet, mat og hygge. Når vi forteller andre at vi i forbudsperioden har vært på familietur og hygget oss med bålet, ser mange undrende på oss og sier: Er dette lov da?
Ja, svarer vi, det er lov.
 tenne et lite kaffebål på steder der en har vurdert at det åpenbart ikke kan bli brann, og at en slokker godt etter seg. Denne tolkningen er naturligvis subjektivt og avhenger også av kunnskap og erfaring hos den enkelte.
Men så kommer ofte en tilleggsutfordring. Noen brannetater ønsker at alle som velger å fyre opp et bål i forbudsperioden bør varsle lokal brannetat tidligst dagen før og innen klokken 10 samme dag som bålfyringen skal skje.
Årsaken til dette er at brannetaten får mange telefoner om bålbrenning ulike steder og må rykke ut på feil grunnlag. Når en velger å melde inn om bålbrenning til lokal brannetat står det også ofte at bålet skal slokkes innen mørkets frembrudd.
Dette gir også mening med tanke på synligheten og alle telefonene som vil kunne komme til brannvakten. Vi har ikke kartlagt hva alle brannetatene skriver om regler, men ønsker å positivt trekke frem Rogaland Brann og Redning som skriver at de ønsker melding om brenning av store bål, mens kaffebål, grilling og sankthansbål ikke skal meldes inn til alarmsentralen.
Det er likevel noen spørsmål som vi ønsker å stille ved denne utviklingen. Det første går på feilaktig og tidvis maktbruk ved at brannetaten med støtte i DSB ofte bare sier at det er et generelt forbud. I tillegg er folk engstelige for at om de velger å fyre spontant opp et kaffebål under gunstige forhold, vil noen kunne se dette og ringe brannetaten som rykker ut.
Slik som denne utviklingen har gått, frarøver dette for mange muligheten til å utføre et tradisjonelt friluftsliv der bålet har hatt en sentral posisjon.
Vi er også redde for at kunnskap om bålfyring, og da trygg og god håndtering av aktiviteten gradvis forsvinner.
Naturligvis følger valget om å fyre bål med seg både kunnskap og ansvar. Vårt ønske er å forene turglede og brannsikkerhet.
Det kan ikke være slik at det bare er Lars Monsen som skal få lov til å fyre seg et lite koselig kaffebål på tur.
om en billedlig sammenlikning kan vi se på regler for bålfyring opp mot trafikkreglene på landevei. Fartsgrensen er 80, men ut ifra reglene skal sjåføren likevel tilpasse fart etter forholdene.
En fersk sjåfør og en erfaren sjåfør vil kunne gjøre ulike valg som er basert på kunnskap og erfaring. Vi tror at turgåere og friluftslivsfolket i Norge er i stand til å tilpasse bålfyringen både etter forholdene og den enkeltes erfaring.
