– Jeg tror det handler om mestring.
Karen Kyllesø (20) svarer på spørsmålet om hvorfor hun ønsker å utfordre seg selv, gang etter gang.
– Jeg føler disse turene fører til at jeg legger merke til hvor lett man blir påvirket av ting som er rundt når man er hjemme i hverdagen. Hvis det er lenge siden jeg har vært alene på tur, da merker jeg at jeg begynner å sammenligne meg med de rundt meg og de inni mobilskjermen. Mens ute på tur er jeg sikker på meg selv og mine egne verdier.
Eventyrer
Karen har akkurat vært på Expedition Finse, som har som mål å skape et samlingssted for ekspedisjonsfolk. Og er det noe Karen er, så er det nettopp en som elsker ekspedisjoner. En ekte eventyrer. Og det har hun vært lenge.
For flere år siden krysset hun grønlandsisen – som 14-åring og som yngste jente i verden. Karen brukte 28 dager på å gå 600 kilometer på ski. Hun imponerte.
Nå er tiden kommet for å imponere, igjen. Hun skal gå solo til Sydpolen.
– Drømmen om Sydpolen kom allerede da jeg kom hjem fra Grønland i 2018. Det var på 15-årsdagen min. Så når jeg reiser i november, vil dette være en seks år gammel drøm som jeg håper går i oppfyllelse.
Forberedelsene
– Det er rart når noe du har gått og tenkt på hver eneste dag i flere år, plutselig begynner å nærme seg.
– Hvordan forbereder du deg?
– Rent fysisk, så har jeg tidligere drevet med langrenn og gjort veldig mye utholdenhetstrening. Så den delen av forberedelsene føler jeg at jeg har ganske godt inne. Trening synes jeg er gøy, så det gjør jeg mye av. I tillegg har jeg gjort mer styrketrening enn det jeg er vant med. Spesielt det å gå med dekk er en viktig del av treningen – som jeg ikke gjør så mye ellers, ler Karen.
For tiden jobber Karen med fiskeoppdrett.
– Tidligere jobbet jeg ute på sjøen. Noe som jeg egentlig synes er veldig gøy, men da jeg begynte å trene seriøst mot denne ekspedisjonen, ble jeg sliten av så lange dager ute og det gikk ut over treningen. Derfor jobber jeg nå inne på kontor, med fokus på fôring av fisk.
Men, planen er 100 prosent permisjon fra mai.
– Da har jeg fullt fokus på forberedelsene og treningen.
Familien
– Hva var det familien sa da du fortalte om planene dine?
– Jeg føler de på en måte alltid har visst det. Sjokket var kanskje litt større da jeg var 14 år og ville gå over Grønland. Etter det har i hvert fall mor og far og vendt seg til det.
Likevel husker Karen godt den dagen hun kom hjem og fortalte at hun hadde satt en dato for Sydpolen-ekspedisjonen.
– Da sank det nok litt mer inn, spesielt hos mor. Men hun synes det er veldig kult. Hun vet at det finnes verre ting jeg kunne holdt på med, ler hun.
– Er de nervøse?
– Ja, jeg vet at, spesielt mor, sitter hjemme og egentlig aldri klarer å roe seg helt ned når jeg er ute på tur. Sånn sett er det jo tøft at de lar meg få lov, og at de alltid har latt meg holde på med dette.
– Hva med deg selv, er du nervøs?
– Nei, faktisk ikke. Jeg har hatt denne tanken i hodet, hver dag i mange år. Det blir bare mer og mer glede, ikke noe mer nervøsitet. Nervene handler mest om jeg har valgt rett i utstyr, om jeg kommer til å miste utstyret, eller at det skal gå i stykker. Det er mer sånne ting som plager meg, da.
– Hvis ting blir vanskelig underveis, hvordan takler du det i eget hodet da?
– Det handler litt om forarbeid. For eksempel min forrige langtur, fra Alta til Abisko, som var min første tur etter en periode med kyssesyken. Da skrev jeg ned noen mål som ikke var fysiske, men som handlet om turglede. Eksempler på mål jeg hadde var å snakke med nye mennesker og å ta fine bilder. Hvis jeg ikke skulle klare å komme frem, så hadde jeg fremdeles nådd de andre målene mine.
Turglede
For Karen handler ekspedisjonene nettopp om turglede. Det viktigste med turen er ikke nødvendigvis å komme frem. Likevel er ikke Karen en som gir seg med det første.
– Planen er å bruke 50 dager på Sydpolen-ekspedisjonen. Det skal være greit med tid. Men det betyr det at jeg må være på kontinentet i en lengre periode, i den sesongen som er litt kaldere. Da øker sannsynligheten for å få ekstrem kulde og storm.
– Og dette føler du deg klar for?
– Absolutt. Dette geder jeg meg til. Dette blir spennende.
