Julia Kathrin Baumgart (28)
Kommer fra Tyskland. Har bachelor i fysioterapi fra Nederland. Tok deretter master i bevegelsesvitenskap. Holder nå på med en doktorgrad ved NTNU med paralympiske idretter som tema.
For åtte år siden skadet Julia knærne i en klatreulykke. Under operasjonen gikk noe galt og hun lever nå med artrose i knærne, en leddsykdom som bryter ned brusken i leddene.
– Jeg kan ikke gå så veldig lenge uten å få smerter, men med krykker går det fint, forteller Julia.
Julia har alltid vært glad i å være aktiv, og drevet med flere ulike idretter. Etter operasjonen ble hun avhengig av hjelp for å gjøre flere av dagens vanlige gjøremål.
– I begynnelsen klarte jeg ikke å akseptere det. Det tok kanskje tre-fire år før jeg skjønte hva jeg kunne klare.
Etter hvert dukket drømmen om Kilimanjaro (5896 moh) opp. Sammen med flere venner satte hun kursen mot Tanzania og verdens høyeste frittstående fjell. Kunsten å gå sakte gikk på mange måter av seg selv. Mens de andre i følget slet med høyden taklet Julia den godt.
– Nivået ble på en måte det samme. Hadde jeg vært høydesyk hadde det ikke gått, det var på grensen, alt måtte klaffe og det gjorde det.
På vei ned fra Afrikas tak spurte hun om vennene ville bli med til Nepal og Island Peak (6189 moh).
Tre av vennene Julia gikk sammen med på Kilimanjaro ble med til Nepal. Sammen med vennene føler hun seg ikke annerledes, og de er flinke til å støtte henne.
Krykkene har vært avgjørende for Julia, men i starten ville hun ikke bruke dem.
– Jeg ville ikke trekke oppmerksomhet. Nå tenker jeg ikke på det fordi krykkene gjør det mulig for meg å ikke ha begrensninger, sier Julia.
Når det blir bratt og ulendt er det vanskelig å bruke krykkene og Julia bruker armene for å komme opp. Hun beskriver turen opp til Island Peak som det tøffeste hun har gjort.
– Jeg følte at kroppen ikke hadde noe mer å gi, men det var ikke noe alternativ å gi opp. Jeg skjønte hvor mye det mentale kan kompensere for noe kroppen egentlig ikke klarer.
Av følget på fire er det bare Julia og en av vennene som når toppen av Island Peak.
Friluftsliv med funksjonshemming
Høye fjell
– Det var emosjonelt, for det var så tungt å komme seg opp. Jeg følte meg også mer ydmyk, da det var flere faktorer som kunne gjort at vi ikke kunne fullføre turen. Følelsen av å klare det var veldig annerledes enn på Kilimanjaro. Du føler deg så liten blant så mange store fjell, forteller Julia.
I dag arbeider Julia med paralympiske utøvere, en gruppe mennesker som ikke lar seg begrense av sin fysiske funksjonshemning.
– De har det egentlig mye verre enn jeg har det og de klarer det likevel. Det gir håp.
Hun funderer for tiden på nye mål, og vil teste ut ulike aktiviteter, deriblant sitski. I tiden etter operasjonen kjente hun på det å være inaktiv, noe hun ikke vil tilbake til.
– Etter fjellturene er selvtilliten stor nok til å vite hva jeg kan klare. Jeg tror du kan overføre erfaringer fra fjellet til livet. Hvis du vet at du kan klare noe så krevende, vet du at du kan klare utfordringer ellers i livet.