Continental Divide Trail er en rundt 5000 kilometer lang vandrerute gjennnom midtvesten, som mange forsøker på hvert år, men som bare 10-15 prosent klarer å fullføre i ett strekk.
Dette var trønderens andre lange villmarkstur gjennom USA. I 2018 gikk han Pacific Crest Trail, fra Mexico til Canada, der han krysset Sør-Californias ørkener, Sierra Nevada sine høye fjellrekke og gjennom de alpine Kaskadene.
– Da jeg kom i mål sist, følte jeg meg ikke ferdig. Det er en bittersøt følelse å finne ut underveis at det er veien som er målet. Jeg forstod fort at det var en heftig tur med mer terreng og som er mindre etablert enn Pacific Crest Trail, forteller Skjevdal.
Continental Divide Trail (CDT)
Ruta ble etablert i 1978 og går gjennom Montana, Idaho, Wyoming, Colorado og New Mexico. Store deler av CDT er stilagt og koblet sammen og gjør det mulig å gå gjennom hele landet. Ulike rutevalg gjør at distansen varierer mellom 4300-5700 km.
Det vanligste er å bruke ca. 5 mnd, med start i april. Mange begynner turen ved Waterton Lake, Canada.
I den grad det er depoter, er det når du kan haike til nærmeste lille landsby.
Det vanligste er overnatting med telt underveis. I nasjonalparkene kreves tillatelser (permits) for ferdsel.
Vis mer
Hva er greia med så lange turer?
– Det må ikke være langt for min del. Det beste jeg vet er å gå på en fjelltopp i Lofoten, komme ned igjen og ta en pizza og en pils. I USA er naturen så variert, fra alpelandskap i nord til vulkaner, skog og ørken i sør. Det er hele spekteret av natur som man får på en tur som gjorde at jeg ville uppe gamet litt.
Hvordan ser utstyrslista ut på en slik tur?
– Sekken min hadde en startvekt på 30 kilo. For meg som er vant til å gå, er det joggesko fra Altra. Det er mye sti og hvis det ikke er snø, fungerer det bra for meg. Blir du bløt på bena, tørker de kjapt framfor gore-tex-sko som det tar en uke å tørke, synes jeg. Ikke veier de fem kilo på føttene, heller.
Idaho ligger i de nordlige Rocky Mountains. Foto: Eirik Skjevdal
VERDENSARV: Nasjonalparken Glacier befinner seg i Montana på grensen til Canada. Nasjonalparken står på Unescos verdensarvliste. Foto: Eirik Skjevdal
NATURATTRAKSJON: Geysir i Yellowstone, Wyoming. Foto: Eirik Skjevdal
– Jeg startet med et lettvekts kinesisk telt som kostet 150 kroner, der stavene kunne brukes som teltstenger. Det fungerte greit, men det lot seg merke at det ikke var helt regntett i starten, da det var både torden, lyn og regn og alt i teltet ble bløtt. Jeg byttet til et Big Agnes frittstående telt, som fungerte mye bedre.
– Det spesielle med tur at du har et værvindu du må rekke. Jeg rakk ikke å komme meg ut av Rocky Mountains før snøen kom og fikk snøstorm noen dager. Det kaldeste var 15-20 minusgrader. For meg er det som en vanlig dag i fjellet, men det var mange andre som var redd for snø. Mange på samme tur som meg hadde sekker på under 20 kilo, og som måtte gå rundt fjellene fordi de ikke hadde nok utstyr. Det var store kulturforskjeller på Norge og USA der, synes jeg.
På utstyret?
– Ja, jeg forholdt meg til det samme som hjemme, ull innerst og trelagsprinsippet. De amerikanske var mer fokusert på tekniske plagg. Jeg var så heldig å gå sammen med tre andre oppover mot the great peak, og det var veldig befriende å gå med noen og prate skit. De har kanskje et litt mer konkurransepreget syn og et annet forhold til risiko, mer enn at det skal oppleves som en tur. For meg var de fleste dagene som en vanlig fjelltur i Norge.
Du har vært innom nasjonalparker som Glacier, Yellowstone og Rocky Mountains. Har Norge noe å lære av amerikanerne når det gjelder nasjonalparkforvaltning, eller er det heller motsatt?
– Drømmen min er at vi klarer å lære å oppføre oss i naturen, med minst mulig reguleringer. I Norge er vi heldige med at det bare bor fem millioner mennesker. De fleste amerikanerne som bruker naturen kjører pickup til en plass de kan tenne bål, og går ikke så lange turer. I slike områder blir det grisete. Jeg har inntrykk av at vi har et syn om at vi skal ta vare på naturen i Norge. Det er synd å si det, men i Lofoten, hvor jeg har oppholdt meg de tre siste årene, er det ofte utenlandske turister som gjør at det oppstår problemer. Blir det nødvendig, må det selvsagt restriksjoner til.
GODT SELSKAP: – Jeg føler meg mer ensom når jeg går rundt i Trondheim by enn i fjellet. Jeg trives godt i eget selskap. Jeg får en veldig mestringsfølelse der. Av og til har jeg dårlig selvtillit, men å være alene i fjellet trives jeg med.
– På turer er det hele spekteret som gjør det så givende. Man klarer å komme seg fra a til b, det i seg selv gir mye mening. Det er deilig å føle at man kommer seg på toppen av Trollhetta hver dag. Dyrelivet er med å gjøre USA litt spennende, det er mer å passe seg for. På forrige tur møtte jeg en del svartbjørn i California, men lyden av grizzly om natta gjorde meg litt på vakt om natta i Montana. Jeg fikk meldinger hjemmefra om en dame foran meg som hadde blitt slått i hjel av en grizzlybjørn, så det var noen kritiske dager der de vurderte å stenge av området fordi de fant den ikke. Det gjelder å ha gode rutiner med mat, ikke strø om seg med søppel som lokker den til seg, samt bjørnespray, så bør det gå bra.
Flere overraskelser underveis? – Mange av dagene var det mye som overrasket. Jeg studerte mye kart på forhånd, men unngikk mest mulig bilder for å spare opplevelsen. Mange hadde fortalt meg at Rocky Mountains ville bli kjedelig. Men det var over fjellryggene der jeg hadde de største opplevelsene. Wyoming var fantastisk, med granittfjell som ligner på Lofoten, men som er på høyde med Jotunheimen. Å være over skoggrensa er det som gir meg mest, uten tvil.
– Høydeforskjellene i starten av turen gjorde at jeg slet med maten, og gikk ned 8 kilo på fem dager. Det skulle jeg gjerne vært foruten. Siste måneden var det å traske i ørkenen, noe som var helt jævlig. De siste 20 dagene fikk jeg dessuten nyrestein, som gjorde meg ganske dårlig.
Guide til valg av fjellski, feller og bindinger. Test av 50 par fjellski fra Åsnes, Fischer, Madshus, Rønning, Rossignol og flere.
Fyttirakkern, hvordan takler man nyrestein i ørkenen? – Jeg trodde jeg hadde fått en urinveisinfeksjon, for det blir så som så med hygiene på slike turer. Når du er kar og begynner å pisse blod, er det gjerne slik at du er forsiktig med å si det til noen. Men på et tidspunkt var jeg veldig dårlig. Jeg måtte ringe en kompis, som vel fant ut at det kunne være både kreft og hiv og aids. Jeg fikk haiket meg til et sted med et helsekontor, der jeg fikk konstatert nyrestein. Jeg måtte justere hoftebeltet, for det var vondt og det tok på kreftene. Jeg var utrolig heldig med at jeg klarte å fullføre uten at det stoppet meg.
Turplaner for 2024?
– Det blir splitboard i Jotunheimen og klatring på Sunnmøre til sommeren. Så har jeg snust på en tur til Island, kanskje en kryssing av den har jeg lyst til.
Forfatterne har reist verden rundt for spektakulære fjellturer.
Allerede abonnent?
Bestill abonnement og få tilgang til artikkelen.
Alle abonnement gir full tilgang til hele vårt digitale univers. Det inkluderer UTE,
Terrengsykkel, Fri Flyt, Klatring, Landevei og Jeger sine nettsider, app og e-magasin.
1 måned
Digital tilgang til 6 nettsider
Papirutgaver av Fri Flyt
3 måneder
Digital tilgang til 6 nettsider
2 utgaver av Fri Flyt Magasin
12 måneder
50%
rabatt
Digital tilgang til 6 nettsider
8 utgaver av Fri Flyt Magasin
Betal smartere med Klarna.
Abonnementet fornyes automatisk etter bindingstiden. Si opp når du vil, men senest før perioden utløper.
Utemagasinet.no er friluftsfolkets nettsted. Gjennom grundige utstyrstester, turreportasjer, og intervjuer med aktuelle friluftsprofiler får du inspirasjon og tips til dine egne turer.