Ingen grenser i vest

Med ordet handikap assosieres gjerne fengslende grenser, regler og forventninger. Inspirert av TV-programmet og Lars Monsens «Ingen grenser» utfordra elever og ansatte ved den internasjonale videregående skolen UWC i Flekke disse barrierene ved å dra på en tre dagers friluftslivtur i Dalsfjorden i Sunnfjord.

– Jeg hadde aldri i livet trodd jeg skulle få muligheten til å delta på en slik tur, sier Melvin Cornejo Gomez.

For noen år siden var han offer for den økende gjengkriminaliteten i hjemlandet El Salvador. En kule i ryggen gjorde ham lam fra livet og ned. Allikevel regner han seg selv som heldig. Han overlevde, mens andre ungdommer og venner av ham ble drept.

SE OGSÅ BILDESERIE!

«Wheelchair in the Mountain? NO!» Dette var Melvins første reaksjon da han ble spurt om å være deltager på en «Ingen grenser-tur». Etter mye om og men, klarte romkameratene hans Dylan DeMarco fra USA og Marijn Kuizenga fra Nederland å overbevise ham, noe som viste seg å bli en milepæl i livet til den 21 år gamle gutten. Til sommeren har han nemlig bestemt seg for å arrangere en «NO limits» tur i El – Salvador og er godt i gang med planlegging og innkjøp av utstyr.

Samarbeid: Yeison Reyes Santos (Columbia) som hjelper Melvin Cornejo Gomez (El Salvador) I rullestolen mangler en fot etter at han som sjuåring tråkka på en landmine i et grenseområde mellom Geriljaen og regjeringssoldater i Colombia. Yeison får oppfølning på Røde Kors Haugland rehabiliteringssenter og er blant de mest aktive UWC – Elevene. Foto: Hilde Genberg

Etter å ha pakket nordlandsbåten av type Åfjording full av god mat, telt og melkesjokolade var gjengen klar for å gjennomføre første etappe; Ro fra UWC i Flekkefjorden til Heggnes i Dalsfjorden. Siden båten var tyngre og vanskeligere å manøvrere enn forventet, kjentes 5 km. langt ut og motivasjonen sank sakte, men sikkert. Finske Ines Søderstrøm og færøyske Marta Ákadóttir løste det ved å synge sin egen versjon av «Don´t Worry, Be happy».

Med forskjellige individuelle utfordringer, ble det viktig å finne oppgaver som passet hver enkelt. Den som sleit mest ved årene var polske Maja Jadwiga Kabus, ei sprek jente, men roing i takt med fem andre elever ble slitsomt fordi hun er sterkt hørselshemma. Dette gjør hverdagen hennes utfordrende. Om man snakker tydelig og ansikt til ansikt, kan en føre en samtale med henne, men når det kommer flere lyder, forsvinner det meste i et sammensurium.

– Etter hvert fikk jeg jobben med å styre båten. Det mestra jeg uten problem, forteller Maja, som smilende bar med seg ekstra bagasje på gå- etappene, for beina, viljen og styrken er det ingen ting i veien med.

«Selv om jeg har mistet følsomheten i beina og en stor del av meg selv, har jeg lært å sette pris på andre ting. For eksempel at jeg klarer å se alle kontrastene landskapet har å by på og at jeg kan ta del i padlingen.»
Melvin Cornejo Gomez, elev fra El Salvador

Hygge rundt bålet. Foto: Hayley Ali 

Vel framme på Heggnes lærte elevene å fyre opp og lage mat på bål. Ved å bruke nok bark, samt kløyve små kubber ved fikk elevene omsider fyr på bålet, også i regnværet. Flere av elevene trodde turmat måtte være havregryn og tørre brødskiver. Dette ville turleder Tonje Slettemo motbevise. Dermed kom både pizza, kjeks og brownies i appelsinskall på menyen rundt bålet.

Dag to gikk med på å ro ut til Laukelandsfossen, Dales svar på Niagara Falls. De var alle spente på om de ville greie å få Melvin i land, slik at også han fikk komme like nær det høststore fossefallet. Det løste de ved å løfte ham inn i en av de to kanoene som lå på slep, for så å padle inn i vika. Dette gav mersmak og til våren vil Melvin, sammen med sin gode kamerat Yeison Reyes Santos fra Colombia lære seg å padle kajakk.

– Selv om jeg har mistet følsomheten i beina og en stor del av meg selv, har jeg lært å sette pris på andre ting. For eksempel at jeg klarer å se alle kontrastene landskapet har å by på og at jeg kan ta del i padlingen. Jeg så på bilder av Norge før jeg kom hit og jeg visste det var et vakkert land, men i virkeligheten og i nuet er det enda finere.

Høsten viste med seg alle sine luner i løpet av turen. Grått og heftig regn før frokost, strålende ettermiddagssol som fikk den lokale fjellryggen Heileberget til å glitre; Lauvtre glinset i rødt, orange og gult; En himmel som veksla mellom blygrå, bleikblå, tåke og hvite skyer.

«Vi måtte hele tiden finne nye og kreative løsninger på problemene som oppsto, noe som er enormt lærerikt.»
Dylan DeMarco, amerikansk elev ved UWC

– Det norske friluftslivet har alltid vært noe jeg ville teste ut og endelig skulle jeg få ta del i hvordan man overlever i norsk skog, fjord og fjell og samtidig ha det gøy. Hele turen falt i smak og jeg vil absolutt oppleve mer av denne type livsstil, sier Maja.

LES OGSÅ: Friluftslivsinteressen til Markus (16) våknet da han gikk seg bort

Tredje og siste dagen dominerte ekte vestlandsvær: Turleder og to elever skulle flytte båten, slik at den lå bedre til kai, men vinden tok tak i dem og tvang dem vestover. Naturkreftene gjorde det umulig å ro tilbake til kaia ved Heggnes og dermed ble gruppa delt i to for et par timer. Plan A som tilsa å gå over skaret tilbake til Haugland ble erstattet med plan B som var å gå i retning sentrum og Dale. Etter et par kilometer var gruppa samlet igjen og nye historier og latter bidro til ekstra motivasjon den siste etappen.

– Alle fikk ta del i de ulike aktivitetene; alt fra roing, padling, matlaging, treskjæring og vandring i ulendt terreng. Turen innehold mye latter og tørre vitser, samtidig som det var fysisk tungt og spennende. Vi måtte hele tiden finne nye og kreative løsninger på problemene som oppsto, noe som er enormt lærerikt. Gruppas svakheter og styrker ble også mer synlig, konkluderer amerikanske Dylan DeMarco, mens han blunker til resten av gruppa. 

LES OGSÅ: Oppskrift på turkos – Snickerskake