Selv i Patagonias øde og vidstrakte fjellkjede, har vi slitt med å finne en frihet som kan måle seg med den norske. Det er blå fjell som strekker seg himmelfallende til værs, mens krystallklare elver snor seg gjennom et så inderlig vakkert landskap.
Men så er naturen likevel bare til skue, sperret for omverden med piggtråd og advarende skilt.
Det står med fet skrift og er umulig å ta feil av:
NO PASAR
PRIVATE PROPETY
CUIDADO CON EL PERRO!
THE DOG BITES
Etter å ha reist en tredjedel av jordkloden med seilbåt og langs landeveier, har én ting blitt mer og mer tydelig. Det er noe som vi reiser lengre vekk fra, jo lenger bort fra Norge vi kommer.
Jeg snakker ikke om Real Turmat, dyre Bergans-jakker, toppløse toppbilder, eller filterbelagte Lofotfjell. Men om byggesteinene som gjør Norge til verdens beste land å være friluftsmenneske i. Friheten, tryggheten, tilliten og respekten. Ingrediensene som kan oppsummeres som den «allmektige» allemannsretten.
Patagonia nasjonalpark
Bli med på en liten fottur i Chubut i Argentina, nord i nasjonalparken Patagonia. Her finnes blå innsjøer i skogkledde daler, med sparsom bebyggelse, spredt mellom små landsbyer.
Området er kjent for sin unike natur, i en enorm villmark, med enestående dyreliv.
Foran oss ligger en innsjø, klart som et akvarium, med de snødekte Andesfjellene i bakgrunnen.
Vi tar sekkene på ryggen og velger en tilfeldig sti, som snor seg langs vannet og rundt et falleferdig gjerde.
Etter en god etappe feider den ut, til vi til sist vandrer på egne instinkter.
Patagonia
Patagonia er en region i Sør-Amerika, delt mellom Argentina og Chile.
Regionen omfatter den sørlige delen av Andesfjellene, med innsjøer, fjorder og isbreer i vest og ørkenområder, platå- og steppeland i øst.
Patagonia nasjonalpark befinner seg mellom Lago Jeinimeni og Lago Cochrane National Reserve.
(Hentet 11. oktober 2023 fra https://snl.no/patagonia)
Plutselig ser vi et stort hvit skilt, men en svart figur av en rottweiler på.
«Cuidado con el perro» står det med røde, store bokstaver – vokt deg for hunden.
Ja vel. Skal vi fortsette den lille biten bort til veien i samme retning, eller skal vi finne en annen rute, uten noen farlig vaktbikkje?
Det blir en annen vei. Vi veksler mellom å klatre over bergrabber og kryssende bekkedaler, der tornekrattet står kampklar med sine sylskarpe nåler.
Etter en stund ser vi veien, bare et steinkast bak noen trær og (…) enda flere gjerder. Denne gangen er det to meter høyt, med piggtråd attpåtil øverst. Så kommer vi til en bekk som vi følger, men da den brått går over sin bredde, blir vi tvunget inn på et jorde.
Plutselig hører vi grove bjeff og ser to svære hunder komme løpende imot oss. Etter kommer eieren, ropende vilt, og med en stokk gjemt bak ryggen.
Jeg tolker det som en stokk for å slå bikkjene med. Vi svarer med å fordufte over enda et gjerde, hvor vi går rolig vekk, uten å lage mer oppstyr.
Omsider kommer vi til en nedgrodd gravplass, hvor det er mulig å komme seg via til offentlige vei.
Så finplukker vi klærne, hvor torner enda sitter fast. Piggene i huden får vi ta med pinsett når vi kommer hjem.
Neste gang blir det nok mere planlegging før avreise..
En kontrast til Norge
Det vi daglig gjør på tur hjemme i Norge, ville vært utenkelig de fleste andre steder i verden. Her kan bilen parkeres tilfeldig i veikanten, før man kanskje går gjennom et gårdstun for å komme bort til stien. En sti som gjerne følger langs en åker og ned til et fredfullt skogstjern bakom åsen. Her står noen unger og fisker gratis etter ørret, mens et par voksne fyrer bål av tørr ved fra skogen.
Du kan trygt forlate stien, følge vannkanten uten hinder, før du slår opp teltet noen hundre meter fra en bebodd hytte. Her tenker du å bli noen dager. En pose finnes fram fra en lomme på sekken, så går du på jakt etter mat i skogens spiskammers. Litt etter kommer du tilbake med både blåbær og kantarell, så smakfull og ren. Hvem som eier landet Norge, har ingen ting å si. Utmarka er for alle, og du har retten på din side. Så ruller du liggeunderlaget ut på den silkemyke lyngen, før du legger soveposen bak hodet og tar deg en tilfredsstillende blund.
Hva betyr allemannsretten?
«Allemannsretten er et gratis fellesgode som er en del av kulturarven vår. Den gir alle rett til å ferdes og oppholde seg i utmarka i Norge.»
Slik defineres loven av Miljødirektoratet, og en lignende lov finner man i hele Norden, og noen flere land i Nord-Europa.
Allemannsretten skiller ikke på privat og offentlig eiendom, men gjelder kun for utmark, og ikke innmark.
Ferdsel på innmark slik som eng og åker, er likevel lov vinterstid, dersom bakken er frosset eller dekket av snø. Det er også lov å ferdes på vei og etablerte stier som går igjennom åkrer. Loven gir oss retten til å fritt høste bær, sopp, urter og saltvannsfisk, og å telte der du måtte lyste. Man har også krav på fri ferdsel langs vann og i fjæra ved sjøen.
Men det tilhører også noen plikter til denne retten. Man skal opptre hensynsfullt og varsomt slik at man ikke er til ulempe for andre. Man skal ikke levne søppel og unødvendig avtrykk, man må forholde seg til bålforbud og ikke telte nærmere enn 150 meter fra bebyggelse.
For lengre opphold enn to dager, trenger du tillatelse fra grunneier, om du da ikke er langt fra bebyggelse eller på fjellet. Unntaket for ferdsel på innmark gjelder dog ikke for organisert aktivitet, slik som for eksempel rideskole og kommersiell hundekjøring.
Kulturforskjeller
Misforstå meg riktig. Det er selvfølgelig fullt mulig å nyte friluftslivets gleder, også i Sør-Amerikas storslåtte fjell og skoger. Det er bare det at det er noen andre regler som gjelder.
Regler som sitter dypt forankret i kulturen, og disse finner man igjen over store deler av verden. Allemannsretten i Norge er et sært og underlig nordeuropeisk fenomen.
Det første man gjør når man har kjøpt seg en eiendom i Argentina, er å sette opp gjerder med påfølgende skilt og advarsler.
Der man i Norge nå har en plikt til å gi andre tilgang, har du her fått retten til å ekskludere resten av befolkningen.
Ser du et menneske vandre på din eiendom, betraktes hen tvert som en inntrenger.
Det er ingen som tenker «mon tro hvor denne spennende lofferen er på vei?
Det skulle jeg gjerne ha visst!»
Nei alle tenker «hva i h******* gjør du på mitt territorie?»
Det er bare slik det er, og dette må man akseptere.
Hvordan oppføre seg på tur her?
Det friluftslivet som rammes, er turen du planla opp på den lokale åsryggen. Den med så vakker utsikt over den idylliske sør-amerikanske landsbygda.
Eller gåturen langs elva mellom de gressende kyrne, der hegre og vadere fanger småfisk mellom steinene. Nærturene og dagsturer, som vi i Norge tar for gitt.
I beste fall kan du følge en merket løype, så lenge du oppholder deg med begge beina på stien.
Historien er en annen, om du tar deg til friluftsområder og nasjonalparker ved veis ende. Her kan du finne tilrettelagte stier inn i fjellet.
Og kommer du deg bare langt nok vekk, så opphører straks denne absurde egenrådigheten, som kjennetegner privat eiendom i det store vide utland. Men helt fritt er det likevel ikke. Om vinteren er flere områder og populære ruter, rett og slett «stengt». Hvordan ville nordmenn reagert om Hardangervidda eller Rondane ble vinterstengt, som en annen fjellovergang?
SESONGSTYRT: Vinterstid er flere områder og populære ruter i Patagonia «stengt» og forbudt å entre.
ILLEGALT? I Norge har du lov å telte neste hvor som helst i utmark. I andre land derimot, må du tenke deg om mer enn én gang. Foto: Kjell Harald MyrsethAllemannsrettens trusler
I Norge lever vi i et privilegert land, der frihet i utmarka er nedtegnet i grunnloven.
Men allemannsretten kan stå i fare for å miste sin kraft, og er i dag utfordret på mange steder.
Privatlivet krenkes av innpåslitne turister, og attraksjoner invaderes av umettelig fotavtrykk.
Nærturen blir omformet til et offentlig toalett, og stillheten spjæres av rushtrafikk på grusveiene.
Der du før satt opp teltet blant gressende sauer, ser det nå ut som en teltleir på Roskilde.
Denne type konflikter kan på sikt begrense allemannsretten, da det ofte føre til reguleringer, gjerder, låste porter og overflødig vern.
Privatisering, utbygging og ulovlige stengsler, kan også stikke kjepper i allemannsrettens inkluderende hjul. Spesielt langs strandsoner, og på gamle setervoller, der dispensasjoner fra byggeforbud har gjort friluftsområder om til hyttefelt.
Eiendommer spaltes som atomer i en reaktor, og for hver nye tomt, dukker det opp en ny storstilt fritidsfasade. Privatisering fører også til mer eksklusivitet bruk og forvalting, spesielt når det kommer til jakt og fiske. Dette begrenser igjen tilgangen til det vanlige friluftsmennesket, som ønsker å høste av naturen uten å blakke seg fullstendig.
Ta vare på allemannsretten
I Norge må vi verne om allemannsretten som om det er vårt kjæreste barn.
Når den trues må vi kjempe med nebb og klør, og finne løsninger som sikrer at friheten vår forblir. Stå fast på din rett til fri ferdsel og opphold, men glem heller ikke din plikt til å opptre hensynsfullt og varsomt. Ikke bidra til flere fritidsboliger, og riv deg heller løs fra denne overforbrukende hyttekulturen.
Det er mange vakre plasser i den vidstrakte store verden, som er like spennende og mangfoldig som Norge. Men skuet har lite å si, når man likevel ikke kan ferdes og oppholde seg fritt.
Slik må vi aldri få det i vårt kjære, gamle land. Derfor, kjemp for å beholde vår viktigste kulturarv, og vær så snill, aldri ta allemannsretten forgitt!
