Det oppstod stor dramatikk under en spesiell og lenge planlagt ekspedisjon på Grønland, på en tid av året og i en retning som ingen andre har gjort før. Likevel var ikke det den største utfordringen, fordi: Tenk deg at du ikke klarer å å holde din egen kropp oppreist. Så foreslår vennene dine at dere kan krysse Grønland sammen med ski og pulk.
I 2015 fikk Tord Meisterplass en nakkeskade etter en skiulykke, som gjorde han lam fra brystkassa og ned. I tro om at det ikke var umulig å krysse Grønland som lam, og med en sterk motivasjon til å dra på tur med kompisene, gikk årene med forberedelser plutselig over til å bli ekspedisjon. På grønlandsisen ville han være helt avhengig av de andre.– Grønland var egentlig ikke min idé. Det ble nevnt av noen kompiser, antakelig for å løfte meg opp fra det hølet jeg var i. Grønland fordi det var enormt vanskelig, samtidig som jeg trodde det var realistisk. Det var uprøvd og i grunnen sett på som umulig av omtrent alle, forteller Tord.
Men selv med teamet var det andre utfordringer med en slik type tur. Som å klare holde på varmen uten førlighet fra brystkassa og ned. Sammen med Fjellpulken fikk han spesialbygd en pulk som kunne ta ekstra hensyn til å beskytte kroppen mot vær og vind.
For å klare å stake seg fremover ble stavene festet i vottene og overkroppen festet med en strikk, for å hente mer kraft i stavtakene.
Han måtte kunne bæsje uten å få frostskader på rumpa, så han tok med en campingstol med hull i setet, og fikk hjelp av kompisene til å komme på plass. Siden de hadde et tidsskjema å holde, måtte det skje samtidig som han spiste frokost.
– Det å være avhengig av andre plager meg nok mer enn jeg liker å innrømme, forteller han i en ny dokumentar fra ekspedisjonen, som har premiere 12. desember.
Corona stoppet nesten alt
I mars 2020, og idet turen nærmer seg en realitet, inntraff corona-pandemien. Med et budsjett på 2,5 millioner kroner og et filmselskap involvert ble prosjektet mer enn en guttetur. Det ble en ekspedisjon. Planen var å gå Nansens rute, fra øst (Isortoq) til vest (Kangerlussuaq), men fordi flyrutene fra østkysten var kansellert kom de seg bare til vestkysten.
Karene måtte derfor gå «feil vei» – i motsatt retning og på et tidspunkt som aldri var gjort før.
Senere skulle det vise seg at den ambisiøse ekspedisjonen ville by på store problemer, som skapte frykt og bekymring blant kameratgjengen.
– Vi snakket mye om det og vurderte om det var forsvarlig å dra. To av dem som skulle være med på turen måtte avlyse. Uten dem virket ekspedisjonen umulig igjen, men all tid, penger og ressursene vi hadde lagt i det gjorde det veldig vanskelig å avlyse, understreker Meisterplass.
Kameraten og legen Andreas Fagerhaug Dalen var blant dem som ikke kunne bli med. Han jobber som kirurg på sykehuset i Ålesund.
– Helsevesenet var i en spesiell situasjon med mye usikkerhet og press på grunn av Covid-19, så det var problematisk å dra vekk fra jobben i den perioden. Det var veldig kjipt. Jeg hadde brukt masse tid og energi i flere år og gledet meg utrolig mye. At jeg ikke kom til Grønland kan jeg leve med. Det verste var at jeg ikke fikk dratt på tur med gutta, sier Andreas.
Det var han som sendte Tord den første tekstmeldingen der han foreslo «vi går over Grønland». Men han trodde ikke da at det kom til å bli noe av.
– Det var for å gi han noen konkrete mål å jobbe mot. Vise at kompisene fortsatt ville finne på morsomme ting på samme måte som før ulykken og forhåpentligvis gi han noe positivt å tenke på i den vanskelige situasjonen. Det var min måte å støtte han som venn, sier Fagerhaug Dalen.
Grønlandsisen
Grønlandsisen dekker omtrent 85 prosent av overflaten på Grønland og er verdens nest største platåbre. Bare den antarktiske innlandsisen er større.
Gjennomsnittlig høyde er 2135 moh, mens høyeste punkt er 3290 meter over havet.
I 1888 ble Fridtjof Nansen, sammen med fem andre, de første til å krysse innlandsisen på Grønland på ski.
Blandete følelser
Det å ankomme den berømte innlandsisen var en egen opplevelse, etter nærmere fem års planlegging.
– Etter følelser av hjelpeløshet i rehabiliteringen, var det fenomenalt å kjenne at det gikk framover. Samtidig var jeg redd, nervøs og stresset. Det var skummelt, stort og fryktinngytende å være der. Man blir ydmyk, medgir Meisterplass.
Store helseutfordringer
Etter ni dager med en fantastisk ekspedisjon fikk Tord problemer med kateteret. Urinen slapp ikke ut. Normal blærekapasitet er 0,4 liter. Når de omsider får løst problemet kommer det 1,5 liter urin. Dagen etter har en infeksjon satt seg. Kameratene opplever at formen til Tord blir verre og at de strever med å få kontakt. Tord forklarer hva de må gjøre om hvis han ikke lenger er i stand til å gjøre rede for seg.
I samråd med støtteapparatet hjemme bestemmer de seg for å høre på legene og å reddes ut. Også fordi det meldes om en ny storm på vei. Den blir trøblete om Tords helsetilstand forverrer seg ytterligere. Det er 400 kilometer til nærmeste sykehus.
I dokumentaren får vi se hvordan kameratene må trå til som sykepleiere.
Hvor anstrengende det er for hovedpersonen selv når intimgrenser blir krysset uten at han selv ønsker.
Og hvordan Even må balansere det å holde hodet kaldt og ta lederskap, samtidig som han er redd for helsetilstanden til storebroren.
– Det var ikke vits i å leke med situasjonen. Jeg måtte ut, men de andre kunne fortsette. Når man først er der, var det ingen grunn til at de andre måtte snu, sier Meisterplass, som heldigvis kom seg raskt til sykehuset.
Omfattende produksjon
Dokumentaren er produsert av Pandora Film kommer på Altibox sin strømmetjeneste «Godt Norsk». Det er Daniel Volle som har foto og regi. Han har fulgt prosjektet hele veien.
– Det er det største prosjektet jeg noen gang har gjort. Jeg syntes i utgangspunktet at det virket voldsomt. Samtidig som jeg tenkte at det kan jo hende at han får det til. Det utviklet seg til å bli noe spennende av noe som jeg egentlig var skeptisk til. Det jeg så, var en fyr som vil noe, forteller Volle.
For Andreas Fagerhaug Dalen var det spennende og til dels nervepirrende å følge turen fra sidelinjen. Etter fem års planlegging visste han hvor tøft det var.
– Jeg var aldri i tvil om at Tord kom til å gjøre alt som var mulig for å gjennomføre. Jeg er stolt og imponert over treningen han la ned og den fysiske forbedringen han oppnådde gjennom treningen før turen. Han er et forbilde for alle som ønsker å oppnå en drøm, uavhengig av forutsetninger, sier Dalen.
– Det er litt bittert at vi ikke kom over. Det at vi ikke klarte det gjør at jeg bare vil opp igjen en gang til. Men jeg er stolt over at vi kom så langt som vi gjorde, sier Meisterplass.