Da de tre norske og svenske jentene ankom inuittbyen Clyde River hvor de nå befinner seg, sprang et knippe unger dem i møte for å hjelpe til med å trekke pulkene det siste stykket inn til byen. Der ventet politiet med rykende varm pai -En fantastisk velkomst, skriver Kristin Folsland Olsen i en pressemelding.
Da ekspedisjonen startet 10 mars var det 38 kuldegrader i lufta. Termometeret sluttet å fungere, og det synes jentene var like greit. Store isklumper i soveposen, kalde hender og føtter som konstant måtte “svinges i gang” var håndfaste bevis nok på at kaldt var det. Det frøs også fast iskrystaller pa øyevipppene.
Jentene har stort sett ferdets på fjordis og har nesten daglig krysset isbjørnspor. En morgen mens havregrøten var på kok dukket en binne med en unge opp ute på pakkisen.
– Det var første gang jeg så isbjørn og det var en fin opplevelse, sier Emma Simonsson. Den 1. april startet isbjørnsjakten for lokalbefolkningen på Baffin Island.
– Vi har møtt flere jegere med sitt bytte bak på sleden. Det har selvfolgelig berørt oss og kjentes litt spesielt. Isbjørnen er jo en utryddningstruet art, kommenterer Vera Simonsson
Jentene tilbringer nå noen dager i Clyde River for å hvile slitne føtter og gjøre seg klare for neste etappe.
I løpet av de neste 50 dagene skal ekspedisjonen tilbakelegge 700 km på vei mot Pond Inlet som ligger ved munningen av Nordvestpassasjen. Den delen skal også Ingebjørg Tollefsen (26) vare med på. På grunn av sykdom har hun ikke kunnet delta fra start. Med 50 kg sjokolade, nøtter og tørket frukt i bagasjen er hun nå på vei for å møte opp med resten av babes’a som er klare for utfordringene de har fremfor seg.
– Vi kan regne med store snømengder i april, og med pulker som veier mer enn 100 kg er det klart at vi kommer til å svette litt. Men vi gleder oss, det blir fint å komme i gang igjen, avslutter Kristin Folsland Olsen i pressemeldingen.
Ekspedisjonen blogger to ganger i uka på denne siden.
