Dette spørsmålet har jeg fått overraskende mange ganger den siste tiden. Folk har altså ikke fått med seg den stille overgangen. At Elbrus, og ikke Mt Blanc nå er Europas høyeste fjell. Den ruver 5642 meter over havet og ligger i Russland, i et område UD helst ser at vi holder oss unna.
Men etter å lagt noen ekstra lapper i krigsrisikotillegget på forsikringen, er det heller kulda på toppen som bekymrer meg enn terror. Hjemme begynner det så smått å bli vår, de fleste andre skal drikke utepils på Grünerløkka eller sole seg i hytteveggen i påsken. På Elbrus er det meldt -33 grader og jeg må visstnok gå så sakte at jeg ikke produserer noe varme. Jeg reiser idag, igår kom tvilen. Hvorfor kan jeg ikke, som de fleste andre oppegående mennesker, hygge meg i hytteveggen på Filefjell etter en rolig dag på ski? Hvorfor oppsøke jordas ytterpunkter i søken etter noe litt ullent og diffust?
Jeg trøster usikkerheten med at jeg må ha hatt lyst en gang, jeg sa jo ja til å bli med. Jeg pakker ned ski, stegjern og isøks. Kjenner litt på dunjakka, er den ikke blitt litt flat siden sist? Et snev av angst for de 33 kuldegradene slår til, og jeg pakker ned en tynn dunjakke i tillegg. Kan aldri være for varm på Elbrus, tenker jeg. Jeg leser om iskappen på toppen av fjellet, som er så hard at den kan ødelegge stegjernene. Jeg må jo ikke gå til toppen, tenker jeg, men vet at det skal ganske mye til for at jeg om en to ukers tid ikke har gjort det meste som skal til for å karre meg til toppen. Høydesyken for komme hvis den kommer, jeg tror jeg er klar Russland, for nå er det ingen vei tilbake.
Fortsettelse følger forhåpentligvis om en to ukers tid, folkens!
Skrevet: 22.03.2013
