Slik ble Galdhøpiggen utpekt til Norges høyeste fjell

Den Kongelige Norske Geographiske Opmaaling (i dag Kartverket) hadde på slutten av 1700-tallet startet kartleggingen av landet i grenseområdene mot Sverige, langs kysten og i områder med mye folk.

Utover på 1800-tallet beveget de seg gradvis innover i landet. I 1840 ble den 26 år gamle artilleriløytnanten Harald Storm Nikolai Wergeland sendt av gårde for å kartlegge noen av de fjellområdene i Sør-Norge som man visste minst om, områdene mellom Valdres og Vågåvatnet.

Før han reiste, sendte Opmaalingens direksjon brev til amtmannen i Christians amt (Innlandet) og ba om at det ble kunngjort på kirkebakkene at en landmåler var på vei til bygdene deres og kanskje ville trenge hjelp.

Med seg i felten hadde han et målebord som han brukte til å tegne kartskisser på, et kvikksølvbarometer som han målte lufttrykket med - for å kunne beregne høyder - og en teodolitt, et kikkertinstrument som han kunne måle vinkler og beregne avstander og høydeforskjeller med.

Sommeren 1841 besteg artilleriløytnanten som førstemann Glittertinden sammen med den lokale guiden Hans Sletten. Der målte han høyden med barometer, men snøfokk gjorde at han ikke fikk siktet og beregnet høydeforskjellene til andre topper.

Men uka etter var han på Nautgardstinden, og herfra hadde han fri sikt mot en “ny” stortopp som ikke hadde fått noe særlig oppmerksomhet tidligere og knapt nok var omtalt noe sted, Galdhøpiggen.

I observasjonsboka noterte han at Piggen var 251 meter høyere enn Nautgardstinden og ruvet 8122 fot (2548 meter) over havet. Det store spørsmålet var om Galdhøpiggen kunne være høyere enn selveste Store Skagastølstinden, som på denne tiden ble regnet som Norges høyeste fjell.

Den unge landmåleren tok aldri turen opp på Galdhøpiggen, men han siktet mot den fra en rekke fjell i nærområdet. Sommeren 1842 begynte han å føle seg rimelig sikker, og observasjoner gjort fra Tverrådalskyrkja i begynnelsen av august ser ut til å ha feid all tvil til side.

Fra Tverrådalskyrkja kunne han se både Galdhøpiggen og Store Skagastølstinden, og herfra anslo han at Galdhøpiggen var 200 fot (63 meter) høyere enn konkurrenten. Galdhøpiggens høyde ble nå bestemt til 8300 fot (2604 meter) over havet.

Norge hadde fått et nytt høyeste punkt som raskt fant veien inn i offisielle oversikter, kart og reisebeskrivelser.

I dag vet vi at Galdhøpiggen er 2469 meter over havet, så den unge landmåleren bommet med over 100 meter. Ikke før på begynnelsen av 1800-tallet ble høyden justert ned på riktig nivå.

Landmåleren var forresten ikke noen hvem som helst. Han gjorde senere lynkarriere i Forsvaret og ble både adjutant for kongen, sjef for generalstaben og forsvarsminister. Dessuten var han fetter og fosterbror til dikteren Henrik Wergeland og hans søster Camilla Collett.

Det var forresten ikke før på 1980-tallet at Galdhøpiggen faktisk ble Norges høyeste fjell. Medregnet snøen og isen på toppen var Glittertinden høyest helt fram til 1984. Men da viste en ny måling at toppskavlen hadde smeltet så mye at Glittertinden var blitt lavere enn Galdhøpiggen.

HØYDE OVER HAVET

De gamle landmålernes klatrebragder og utholdenhet var fullt på høyde med datidens modigste

tindebestigere. Boka Høyde over havet gir svar på det meste av det du har lurt på om gamle kart og

fjellenes høyder – og hvor høyt er for eksempel havet?

Forfatter Sveinung Engeland er historiker, journalist og fjellentusiast. Han har vært nyhetsredaktør i

Nationen og kommunikasjonsrådgiver i Kartverket.

• Tittel: Høyde over havet. Hvordan fjellene våre ble målt og satt på kartet

• Forlag: Fri Flyt

• 360 sider (illustrert)

• Pris: 393,-