Hvor relevant er en filosof født på 1990-tallet, som takker sin jevnaldrende kone med ordene «du er en klippe»? Innføringsboka Naturfilosofi gir svar på spørsmålet – og forsøksvis også en rekke andre grunnleggende problemstillinger knyttet til menneskets hemningsløse herjing med naturen. Å gi en purung og slående talentfull filosof drøyt 200 sider til å belyse samtidsmenneskets moralske ansvar for en segneferdig klode høres både friskt og en smule naivt ut. Dessverre er «Naturfilosofi» kun blitt det sistnevnte. Kapitler som «Har naturen rettigheter» og «Menneskets forpliktelser overfor naturen» fremstår som nær absurd akademiske i en samtid hvor det store flertallet av politikere, velgere, næringsaktører og akademikere selv eskalerer den hemningsløse forbruksfesten som vi vet vil ende i klimakatastrofe – til tross for historiens høyeste utdannings- og kunnskapsnivå. Som filosofi for dummies er «Naturfilosofi» slett ikke ueffen, men i kapittelet «Fra teori til praksis» bommer forfatteren totalt på sin egen intensjon om å nå ut til menigmann: I stedet for å peke på konkrete praktiske løsninger, blir tankerekkene svevende, spørsmålene langt flere og de få tilløpene til å peke på en vei ut av uføret provoserende teoretiske. Avmakten som boka formodentlig var ment å bøte på topper seg ved lesning av sluttsetningen: «Kanskje sitter leseren igjen med en hel rekke nye spørsmål. I så fall er jeg fornøyd».
LES OGSÅ: Natur og Ungdom – aksjonene som forandret norsk miljøkamp
«Naturfilosofi»
Forfatter: Sigurd Hverven
Dreyers Forlag
