Nils Faarlund er en av de mest markante skikkelsene i norsk friluftslivtradisjon i flere tiår. Både gjennom sitt virke med Norsk Høgfjellsskole og internasjonale fora. Boka hans Friluftsliv – En dannelsesreise, som du blant annet kan lese et utdrag av her, ble nylig oversatt til engelsk.
– Hemsedal er veldig heldig som har hatt Nils i virke i så mange år. Tradisjonen og bokskatten hans fortjener å bli synlig for folk, og hans virke er mye større enn det vi hemsedøler vet. Jeg tenkte på det i fem år før jeg turte å foreslå noe slikt for Nils, så jeg er enormt takknemlig for at han og Helga tok så godt i mot ideen, sier Tori Snerte, grunneier, bonde og kunstner på Snertehaugen.
Plasseringen er tenkt beskjeden, men det skal likevel være et signalbygg. Det er den anerkjente arkitekten Stein Halvorsen som har tegnet skissene.
– For at det ikke skal være et nøytralt hus, måtte vi se etter noen måter som tydelig beskriver at det har med bøker å gjøre. Slik jeg har forstått Faarlund var det på grunn av tindebestigningen at øko-filosofien kom fram. For å klare å kjempe naturvernkampen som oppstod på 1960-70-tallet da den store industrialiseringen pågikk, var han nødt til å finne det beste redskapet som underbygget argumentasjonene. Tindebestigningen først, og så boka, sier Halvorsen.
Med tre spisse hjørner og høye vertikale vinduer vil man hele tiden ha kontakt og dialog med hemsedalsfjellene rundt. Veggene vil bli tapetsert med bøker som Helga og Nils har samlet og lest gjennom et langt liv. Ytterveggene får en svart, karbonisert kledning og et evigvarende utseende, samtidig som det krever lite vedlikehold.
– Det ekstra spennende blir en leseplass som ligger litt oppi veggen, en liten hylle. Et bibliotek handler om kontemplasjon i naturen, og kunne falle til ro i dyp konsentrasjon, forteller Halvorsen.
Faarlund selv er begeistret for hva arkitekten har kommet fram til.
– Jeg hadde klare meninger om hvordan det kunne se ut, men jeg har holdt det for meg selv. Det skal jeg fortsette med. Jeg syntes det var originalt og uttrykksfullt, sier Faarlund, som gjennom femti år har drevet Norges Høgfjellsskole med hovedsete i Hemsedal.
Boksamlingen spenner vidt, fra David Kahneman til Thoreau, mye sorteres under sosiologi, pedagogikk, sosialantropologi, biologi, filosofi. Viktige innslag er litteratur som skildrer fri natur rundt om i verden og kjennskap til ulik natur og kulturer. – Det er ikke noen enestående boksamling, men dokumentasjonen er viktig. Det gir noen referanser til hvor vi har det fra og hvordan vi har tenkt. Jeg har ikke tatt det fra løse lufta, sier Faarlund, som også er fast spaltist i UTE under vignetten Mestre fjellet.
Går finansieringen i orden, starter byggingen allerede denne våren. Videre er det planer om å etablere et «Faarlund-triangel». Mellom boksamlingen, samlingsstedet Jordheimen og ura der Faarlund-steinen ligger skal det etableres et tråkk (som ikke er det samme som en trafikkert sti). De tre kantene står for kontemplasjon (ettertanke), samvær og utfoldelse, tre sentrale elementer hos Faarlund.
