Norge har Nansen og Amundsen. Sverige har Salomon August Andrée. Han ville nå Nordpolen med luftballong. Med seg fikk han Nils Strindberg og Knut Frænkel.De lettet fra Svalbard i juli 1897, forsvant ut av syne og etterlot seg to gåter som avløste hverandre. Den første: Hvor ble de av? Den gåten var uløst i 33 år, fram til et norsk selfangstskip fant ekspedisjonens siste camp på Kvitøya, nordvest for Svalbard. Men i campen fant man dagbøker som viste at de hadde overlevd tre måneder på isen etter at ballongen nødlandet på 82.5 grader nord.Så da man fant svaret på den første gåten, oppsto den andre:Hvorfor døde de? Hvorfor overlevde over nitti dager på isflak, men døde etter fire dager på land?
Bea Uusma er en svensk lege, illustratør og forfatter. Boka «Ekspedisjonen – min kjærlighetshistorie» er resultatet av femten års besettelse, og som har blitt en bestselger i Sverige.
– Hvorfor fastnet du akkurat for Andrée-ekspedisjonen?
– Den har jo de perfekte ingrediensene.
– Hva tenker du på da?
– Først og fremst er det jo at de mislyktes. Jeg er helt uinteressert i vellykkede polarekspedisjoner, som dere har mange av i Norge. Når de mislykkes, er de mer mennesker enn rene helter. Det andre er at ekspedisjonen er så veldokumentert. Fotografiene overlevde 33 år på Kvitøya, og alle tre hadde tettskrevne dagbøker. Det tredje ingredisensene er kjærlighetshistorien mellom Nils og hans forlovede. Men det viktigste er at selv om man har all denne informasjonen, så er det akkurat passe mye som mangler.
Boka forsøker å svare hvorfor de døde. Men som nordmann blir man sittende og undre på hvorfor de dro. De ville nå Nordpolen i en luftballong som de aldri hadde prøveflydd. Andrée-ekspedisjonen skulle egentlig ta av året før, og ventet hele sommeren 1896 på Svalbard på sørlige vinder. I stedet dro de hjem, og ville prøve igjen året etter.
– Da kunne man jo tro at Andrée ville prøvefly ballongen i løpet av det året hjemme. Men man skal huske at på slutten av 1800-tallet var det en enorm tiltro til teknikken. Andrée sa at «det som er perfekt, kan ikke forbedres». I papirene etter ham finnes det kolonne på kolonne med tall og utrekninger. Det er nesten som om han ville regne seg fram til Nordpolen.
«Jeg er helt uinteressert i vellykkede polarekspedisjoner, som dere har mange av i Norge. Når de mislykkes, er de mer mennesker enn rene helter.»
Bea Uusma, forfatter
Det er skrevet mye om ekspedisjonen i Sverige, men mye er ifølge Uusma basert på halvsannheter. Selv ville hun ikke skrive noe hun ikke visste var sant.
Derfor har hun lest i dagbøkene, lett i arkiver, testet vev- og beinrester, gått til ekspedisjonsmedlemmenes gamle adresser, prøvd deres klær, ringt deres gamle telefonnumre – og vært fire turer i Arktis. På en av dem kom hun helt til Nordpolen.
– Det er verdens rareste sted. Man har ingen følelse av være framme. Og isen driver hele tiden, så man kan aldri si eksakt når man er der. Jeg trodde jeg skulle kjenne så mye når jeg kom dit, så jeg kjente meg litt utakknemlig for at jeg ikke kjente mer. En av de tingene som var vanskelig å få verifisert, var slutten på kjærlighetshistorien mellom Nils og han forlovede Anna. Etter at Nils ble borte og antatt omkommet, giftet hun seg med en annen mann, men fikk aldri barn. Annas siste ønske: At hennes hjerte skulle gravlegges sammen med Nils. Kroppen hennes er gravlagt i Devon i England, mens hjertet ble skåret ut. 19 år etter at Nils Strindberg ble gravlagt i Stockholm, åpnet brødrene graven og la Annas hjerte ved siden av ham.
– Denne historien har vært kjent lenge, men hvordan vet man at den er sann? Jeg søkte i kirkeregistre i Stockholm og på sykehuset i England, men fant ingenting. Men så, bare noen måneder før boken gikk i trykken, fant jeg brevene brødrene til Nils sendte seg i mellom etter oppdraget.
– Hvorfor var kjærligheten så sterk?– Har du noen gang vært langt borte fra noen du er glad i? Hvordan følelsen av savn kan bli så sterk? De var så unge, 26 og 24 år. De fikk aldri dra i gang sin kjærlighetshistorie. Det er jo sånn at man opphøyer den man ikke fikk. Da har man aldri kranglet om hverdagsgreier. Det er noe u-ødelagt i det.
– Boka har undertittelen «Min kjærlighetshistorie». Hvem sin kjærlighet er det?
– Det er min kjærlighet til prosjektet. Kjenner du til den boka til Virginia Woolf? Alle må ha sitt eget rom.
GRUNDIG TIL VERKS: Bea Uusma tilbakeviser vedtatte teorier og finner helt nye beviser. Historien om verdens mest mislykkede ekspedisjon rommer laboratorieprøver, forvitrede dagboksider og et stjålet ribben i en vattert konvolutt på ICA. Foto: Nordtedts Forlag
I boka undersøker Uusma 12 mulige dødsårsaker – alt fra trikiner via skjørbuk til selvmord med morfin. Etter inngående analyser avskriver hun noen årsaker, men hun kan ikke med sikkerhet konkludere med løsningen på gåten.
– Hvordan visste du når det skulle bli bok, når du ikke hadde løsningen?– Jeg har holdt på med dette i 15-16 år, og det kommer fortsatt nye ledetråder. Det vil fortsette hele livet tror jeg. Så da tenkte jeg: Skal jeg skrive denne boken når jeg dør? Så én gang måtte jeg si: Nå skal den ut. – Er du ferdig med mysteriet?– Bare fordi boken er ferdig, betyr ikke at jeg er ferdig.
LES OGSÅ: 15 friluftsbøker som fortjener plass under juletreet
LES OGSÅ: Hymne til Sogn og Fjordane
Bea Uusma
Svenske lege og forfatter bak den prisbelønte boka «Ekspedisjonen – Min kjærlighetshistorie».
