Kjartan Bergsvåg: – Aldri møtt den gjestfriheten jeg møtte i Øst-Sibir

Finalist i Årets eventyrer, Kjartan Bergsvåg, har padlet 2000 kilometer på elva Kolyma i Sibir. Her forteller han hvordan han fikk til turen, og hvilke møter underveis som ble sterke for han. Les også denne saken om turen vi skrev i sommer.

– Kan du fortelle kort om utgangspunktet for turen?

– Jeg har vært på mange til dels lange turer i Nord-Amerika, både Canada og Alaska. Det er often villmarksdrømmen fro mange nordmenn, med jakt og fikse. Helge Ingstad har nok inspirert mange. Det er veldig likt der borte, naturen er veldig lik Norge. Bare ufattelig mye større. Så har du en villmark som er enda større, men som ikke så mange ikke reiser til, altså Sibir, som ikke er så tilgjengelig. Det gjør den også mer eksotisk. Det er veldig vanskelig å få til noe der, og du må blant annet ha et forretnings-visum. I områdene i nord må du også ha en spesialtillatelse. Jeg var i kontakt med noen som arrangerte jaktturer der, men de trakk seg da jeg sa hva jeg ville. Etterhvert tok jeg kontakt med Børge Ousland som satte meg i kontakt med de rette folka, og da fikk jeg ordna det. Hadde det ikke vært for han hadde jeg padla Sibir. 

– Kan du si noe om det å justere turen underveis?

– Jeg hadde og følte jeg hadde ganske god oversikt. Det var litt vanskelig å finne informasjon om elva, men jeg så mye på Google Maps, og sammenligna det med elver i Canada og Alaska. Men det som ble litt annerledes, var at det bodde flere folk der enn jeg trodde. Da er det fastboende som bor i villmarka hele året, eller sesongvis bor der i jakt- og fisketidene. Jeg møtte stort sett folk hver dag. Det var jeg ikke helt forberedt på. Det ble litt mindre natur, og mer kultur enn jeg så for meg. De er jo heller ikke vant til turisme, og det er mange år mellom hver gang noen padler elva.

– Hva ble de største oppdagelsene for din del? 

– Det var ikke en oppdagelsesreise jeg var på, men det var å møte Øst-Sibirisk og Jakutisk kultur. Johan Koren var jo i dette område, så egg synes det var fryktelig spennende å padle til landsbvyen han hadde bodd, og se om jeg fant noe etter han. Det gjorde jeg for så vidt i liten grad.

– Lærte du/dere noe nytt underveis?

– Aldri dra på lang padletur i dårlig kajakk. Jeg var så usikker på om turen lot seg gjorde, så å få sendt bort en kajakk helt bort var veldig dyrt og byråkratisk. Jeg hadde en kajakk jeg kunne ta med som ekstra bagasje, så jeg valgte heller det. Når jeg hadde sidevind og høye bølger angret jeg på det.

– Ble det noen møter underveis som gjorde inntrykk?

– Jo lengre nord du kommer jo mer gjestfrie er folk. Men jeg har aldri møtt sånn gjestfrihet som jeg møtte i Øst-Sibir. Jeg ble alltid invitert inn på te uansett hvor jeg stoppet, og daa var det innforstått at det i mange tilfeller er mat. Jeg fikk tilbud å overnatte inne hos de. Den største utfordringene var jo at språkbarrieren var betydelig.

– Hvilke høydepunkter vil du trekke fram? 

– Det var ingen euforiske aha-øyeblikk, men det var kult å nå havet og være ferdig. Jeg var veldig usikker på hvordan siste del av turen skulle være, hvor du er veldig eksponert for vind. Særlig med kajakken jeg hadde. Da har du Nordishavet rett inn, og elva er en mil bred på slutten. Men jeg fikk gode forhold, og det var bortimot vindstille og greit å padle. Det var en slags lettelse og lettelsen over å klare å gjennomføre. Jeg var glad for å klare det. Det var en tur fra a-b, jeg skulle ikke bare surre rundt der i en måned. Jeg hadde et klart mål om å padle hele Kolyma.

– Hva motiverer deg til å dra på tur? 

– Det er et vanskelig spørsmål, men jeg har en slags dragning mot det. Jeg trives veldig godt ute inne i naturen, og jeg liker den livsstilen. Jeg liker også å leve litt hardt. Vanlig A4-liv vil nok kjede meg.

– Hva gjør du når du ikke er på tur?

– Da er jeg for så vidt en travel mann, jeg har mange jern i ilden. Jeg er bonde, også driver jeg sagbruk og har et lite tømrerfirma. Jeg er helt avhengig av å være fysisk aktivitet. Jeg kunne aldri vært på et kontor. I tillegg er jeg tobarnsfar, og er bevisst på at selvrealiseringen jeg driver med ikke skal gå for mye på bekostning av de.

– Hva er en eventyrer for deg? 

– Dette har jeg tenkt en del på. Men en eventyrer er de vi vokste opp med, Askeladden, så det å være en eventyrer har noe med fantasi å gjøre. At du fantaserer, og at du gjør noe ut av de fantasiene og drømmene du har. En eventyrer er en som lever ut drømmene sine, sånn som jeg ser det. Men et eventyrer er veldig individuelt. Det er ikke nødvendigvis å padle en elv i Russland, eller gå på ski over Nordpolen på isen. Det kan være bare en familie som er masse på tur.

– Hva kan andre lære av din tur?

– Mange tenker fort sponsor, sosiale medier og sånne ting når de skal på lengre turer. Det er noen få som kan drive med, og klare å få økonomi i det., men det markedet blir fort metta. Det er ikke feil å lage blogg og holde på, men ta det viktigste først og gjør det for din egen del. Så får du heller spare opp penger, og bruke tid. Ha langsiktige mål, og glem sponsorene. Det er selvfølgelig kostbart å reise til for eksempel Sibir, men du kan gjøre veldig masse kult i Norge og. Jeg har for eksempel padla Norge på tvers. Så for de som går med en drøm om å gjøre en stor tur, så vil jeg anbefale det. Det er der jeg kan ha noe å lære andre. 

– Hva vil det bety for deg å bli kåret til Årets Eventyrer? 

– Det er stas å bli nominert, det synes jeg. Jeg er ganske overbevist at jeg ikke kommer til å vinne, men det går helt fint. De som har nominert meg er folk jeg ser opp til. Det er stas å bli lagt merke til, særlig siden jeg har gjort turene for min egen del uten å gjøre for mye ut av de.