Astrid Furholt ble årets eventyrer 2018

Hennes intense og enorme vilje til å gjennomføre sin drøm er utrolig. Fire år med total forsakelse og utallige skjær i sjøen gjør at denne turen ligner med på Roald Amundsens ferd enn man kunne tro. Det samme var å sette av tid til å finne, dokumentere og forklare Bettytoppen. Ti norske ekspedisjoner har vært i det området siden Amundsen forlot varden sin i 1912. Bare Astrid har funnet den og klart å forklare hvilken topp det var, hva som gjemte seg inni og hvorfor andre har tatt feil. Selve turen ble ingen dans på roser, forsinkelser, utflygningsproblemer og kraftig uvær gjorde at de lå langt bak skjemaet. Å se drømmen om hele Amundsens rute smuldre hen må ha vært forferdelig. Men beslutning og timing om å snu akkurat tidsnok til å nå polpunktet i tide er sterk. 

Innspurten hennes til polpunktet var episk spennende, men det er hennes historie og verdigrunnlaget rundt vi tror vil bli husket. Juryen også har festet seg ved et at her er det ei – som har brukt tid, gått gradene, tatt turene, trent, spurt og mast seg til kunnskap og som har båret turen egenhendig. Vi er helt klar over at Jan Sverre Sivertsen var med og skal ha sin anerkjennelse for det. Men denne turen er og blir Astrid Furholt sin. Hun har klart å få til, planlagt og gjennomført en tur som er en av de største, umuligste og teknisk vanskeligste man kan gjøre i Antarktis. Hun nådde aldri helt sitt dristige og skyhøge mål, men hun ‘brought it home’ som er det som betegner de store polfarerne gjennom tidene.