– Stadig flere nordmenn er på vei dypere inn i skogen, og det er skikkelig bra, sier marineoffiser Matt Skuse.
I denne episoden ser vi på hvordan vi kan ta vare på naturen og bruke den på en mer bevisst og hensynsfull måte.
Sporløs ferdsel handler om hva vi tar med oss inn og hva vi tar med oss ut igjen, og det er viktig å forstå hva begge deler innebærer.
– Mange steder er ennå uberørt. Andre steder har bakken gress og det er ikke lengre lyng og skog. Det er to helt forskjellige måter å oppføre seg på i de to miljøene, sier han.
I løpet av turen vår finner vi tydelige eksempler på trær hvor mennesker har brukt kniv etter bjørkenever, og øks på levende ungtrær for brensel på dagens tur.
– Når ungtrær hogges, blir det bare store igjen. Det kommer til å påvirke omgivelsene her framover. På en åpen plass som er fin for telting vil oppmuntre folk til å gjøre akkurat det samme, sier Matt.
Regelverket for bål varierer med når på året og hvor du befinner deg. Derfor er det viktig å forsikre seg om det lokale regelverket der du er.
På tur med Matt finner vi eksempler på både gode og stygge eksempler, og også spor av mange små bål på nesten samme sted.
Hvordan lage «usynlige» bål?
Avhengig av hvordan naturen og terrenget er der du er, finnes det løsninger for bål uten at du etterlater deg spor.
Enten du graver det ned og pynter etterpå, eller at du bygger opp og rydder når du er ferdig.
I furuskogen som vi er i nå, foretrekker Matt å bygge opp bålet. Generelt, så synes han at nordmenn bruker altfor mye tid på store bål.
Slik bygger du bålet opp fra bakken
Legg vedkubber flatt i bunnen.
Legg et lag med våt jord eller mose oppå dette. Disse fungerer som en brannmur nedover.
Gjenta, så du bygger lag på lag.
Bygg bålet du skal brenne.
Når bålet er ferdig brent dynker du det med vann. Så er det bare å legge jorden eller den resterende mosen tilbake i naturen. Kubbene tar du med deg.
Bakken forblir uberørt, etter kaffepausen er det så godt som umulig å se spor etter deg.
Mange nærstående trær på etablerte leirplasser blir felt, og dette endrer lysforholdene og levevilkårne for plantene og trærne som står igjen. Vi ser også mange eksempler på at mange har brukt kniv og revet av store flak av bjørkenever, som skaper sår og skade bjørka for senere.
– Bruk fingrene, instrurer Matt, og peller av det lille han trenger for å få igang bålet.
Noen huskeregler for bærekraftig og naturvennlig vedsanking:
Levende ungtrær brenner dårlig.
Dødved brenner bedre, i tillegg til at du ikke et tre som allerede er dødt.
Døde trær som står skrått er tørrere enn de som ligger. Vertikale kvister brenner bedre enn de horisontale. Velg helst å sanke det som ikke berører bakken.
Liggende dødved er ikke bare dødt. Det er mange insekter og kryp som er avhengig av det, så ikke ta uten hensyn til dette. En liten kjedesag kan være nyttig, for å bruke kun det du må.
Ikke bruk kniv når du samler tørre kvister eller never. Bruk fingrene til å rive av det som er tørt.
Tips: Hengekøyeovernatting er et bra alternativ om du vil campe sporløst, da du ikke ligger oppå bakken og presser vekstene som er der flate.
Om du ser bålplasser som har skadet natur, forsøk å fjerne sporene etter dem, for å hindre at flere benytter den samme plassen til å brenne sitt bål.
I mange kommuner har er det etablert felles-bålplasser som friluftslivstiltak.
Se alle episodene av serien Villmarkingen
VILLMARKINGEN
Programleder Matt Skuse er født i Wales, men bosatt i Norge. Han har tjenestegjort 25 år i det britiske militæret som fjelleder i marinekommandoen. I nettserien Villmarkingen lærer han bort overlevelsesteknikker, friluftstips og hvordan man bruker naturen på en sporløs og bærekraftig måte.
